tirsdag 4. august 2015

Hvorfor fornyes radioen?

Radio engasjerer bortimot 3 av 4 nordmenn på lufta hver dag, men også i avisspaltene når noe ved det tradisjonsrike mediet endres. Være seg om det gjelder en kjent og kjær programpost eller selve radioapparatet. Slik var det ved innføringen av FM og slik er det nå ved overgangen til DAB. Et av spørsmålene som ofte stilles er hvorfor må vi stenge FM-nettene i Norge.

Bakgrunnen for teknologiskiftet er at radioen ikke kan stå på stedet hvil mens andre medier utvikler seg i økende tempo. Digitaliseringen av TV og avis, fremveksten av sosiale medier, musikk- og videotjenester endrer måten vi bruker medier på. Radioen kan velge å bli en dinosaur i medieverden, eller alternativt tilpasse seg våre nye vaner.

Tryvannstårnet i Oslo. Bilde: NRK
Kringkasting danner grunnlaget for radioens unike egenskaper og sørger for at innholdet er gratis og enkelt tilgjengelig for hele landet - innhold som kan brukes helt ubegrenset av alle samtidig. Digital kringkasting, DAB, gir forutsetninger for et historisk løft av nordmenns radiotilbud samtidig som disse grunnfordelene ivaretas. DAB forsyner landet med inntil 40 nasjonale radiokanaler for samme pris som 5 kanaler koster på FM, og myndighetene bekreftet i år at radiodekningen for DAB totalt sett er bedre enn den er for FM.

En overgang til DAB i Norge forutsetter imidlertid at den riksdekkende distribusjonen på FM avsluttes. Det skyldes først og fremst at radiosendinger i vårt langstrakte land er kostbart – økonomien i norsk radiobransje tillater ikke å kunne opprettholde to ulike landsdekkende distribusjonsnett over mange år.

I 2011 vedtok Norge som første land en helt konkret plan for overgang til digital kringkasting, derfor blir vi også først til å slukke FM (region for region gjennom 2017). Det er ikke riktig at Norge er alene om å gå inn for digital kringkasting, men vi ligger i tet fordi vi som nasjon er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. På worlddab.org ligger oversikten over alle land i hele verden som er i gang med eller planlegger for DAB – per i dag mer enn 50 land.

En annen bekymring som fremmes til tider er hva som skjer med alle de gamle radioapparatene. TNS Gallup kartlegger kontinuerlig antall radioer i norske husstander. Tallet er drøyt 9 millioner, av disse er allerede godt over 2 millioner med DAB. En rekke FM-radioer kan brukes videre med et DAB-adapter, typisk bilradioer og hifi-anlegg. Radioer som byttes ut kan og bør leveres til gjenvinnig. I Norge brukes omtrent 93 % av materialet på nytt. Radio via internett eller digital-tv vil dessuten være et godt alternativ for mange.

En kortversjon av denne kommentaren ble publisert i VG 4. august 2015.

tirsdag 14. juli 2015

DAB i Sverige, hva skjedde egentlig?

Aktører, som av ulike grunner er i mot radioens teknologiskifte i Norge, forsøker å benytte svenskenes foreløpige nei til DAB, som et bevis for at Norge er alene og går i motsatt retning av alle andre. Fakta er at det er Sveriges beslutning som er spesiell. Den er stikk i strid med den europeiske kringkastingsunionens (EBU) anbefalinger og går på tvers av utviklingstrenden i Europa hvor mange land, med noe ulike tilnærminger, er i ferd med å digitalisere radiosendingene. Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark, Belgia, Sveits, Italia og Polen er blant landene som satser på DAB som fremtidens hoveddistribusjonsplattform for radio.

Den forrige regjeringen i Sverige, la opp til en overgang fra FM til DAB i 2022. I fjor høst  ble det lagt frem en plan utarbeidet mellom radiobransjen og andre berørte parter på oppdrag av staten. Denne la opp til at teknologiskiftet skulle gjennomføres basert på tilsvarende kriterier som de vi har i Norge.

Langt mindre idyllisk for svenske radiolyttere og svensk radiobransje. Sverige blir hengende enda lengre etter sine skandinaviske naboer i digitaliseringen av radio etter regjeringens feige beslutning før sommeren (foto: Norden.org).

Planen satte fart på aktører som ikke ønsker at frekvensressursene skal brukes til DAB, men heller til andre kommersielle formål. Med seg fikk de også enkelte IKT-forkjempere som mener alt kan og bør løses via internett. Det resulterte i en debatt sterkt preget av faktafeil og udokumenterte påstander om DAB og kringkasting, samt en ensrettet rapport fra den svenske riksrevisjonen, fri for radiofaglige vurderinger. Dette har skapt nok usikkerhet rundt teknologiskiftet til at den nåværende svenske regjeringen pr i dag ikke tør å gå videre med den omforente planen. Mindretallsregjeringen ønsker i stedet å se resultatene av overgangen i Norge i 2017 før de tar nye steg for å digitalisere radioen.

Overgangen fra analog til digital radio handler først og fremst om å fornye radiomediet, slik at radio overlever i jungelen av konkurrerende digitale medietilbud. For å gjøre det må man ha digital kringkasting i kombinasjon med nettradio. Kringkasting er ryggmargen for radio og sikrer at alle kan høre sendingene overalt, gratis og enkelt. Slik sett deler FM og DAB de samme egenskapene. Den største forskjellen ligger i at DAB gir langt flere kanaler til hele landet. NRK P1 har vært alene om å dekke 99,5 prosent av befolkingen via FM. Når FM opphører vil like mange kunne høre alle NRKs kanaler via DAB. Radio Norge har vært den eneste kommersielle kanalen med 90 prosent befolkningsdekning på FM, via DAB har allerede 9 privateide radiokanaler tilsvarende dekning.

Selv om DAB-nettene for nesten alle nordmenn innebærer både bedre dekning og langt flere kanaler er ikke prosessen helt ferdig. Som for FM-nettene jobbes det kontinuerlig med justeringer. I tiden fremover og særlig frem mot FM-slukking vil det bli foretatt justeringer og utbedringer av dekningen. I særdeleshet gjelder dette tunneler. Innen 2017 vil alle tunneler få DAB-dekning der man i dag kan lytte til FM. Kanalmangfoldet vil også fortsette å vokse i årene fremover.

God radiosommer!


En kortversjon av denne kommentaren ble publisert i VG 13. juli 2015.

onsdag 7. januar 2015

Digitalisering gir radio et langt liv

Overgangen fra FM til digitalradio har i mange år skjedd i åpenhet. Norge er slett ikke alene om å gjøre en overgang. 

I motsetning til hva Per Morten Hoff skriver i sin kronikk, er Norge er ett av mange land som nå oppgraderer og moderniserer radiodistribusjonen. Å gå fra analog til digital radio sikrer at nordmenn også i fremtiden får et godt radiotilbud og at radiomediet ikke taper kampen mot andre digitale medier.
Flere land i Europa, Asia og Oseania går i samme retning som oss. Sverige og Sveits har kunngjort 2022 som et slukketidspunkt for FM-nettet, Nederland ønsker slukking i 2023. Danmark har satt slukketidspunkt i 2019. Storbritannina følger i likhet med Norge en regjeringsbestemt overgangsplan med lignende slukkekrav som i den norske. I Tyskland pågår et vesentlig arbeid med bilindustrien – allerede nå har alle tyske bilprodusenter DAB i bil.

DN 7. januar 2015
Helt fra man begynte omleggingen til digital radio har det vært åpenhet rundt prosessen. Norske myndigheter og norsk radiobransje trengte på et tidspunkt en bindende overgangsplan for å sikre at forbrukerne fikk en trygg og tydelig tidsplan å forholde seg til. Forbrukermyndighetene var særlig tydelig på at forbrukerne trengte et slukketidspunkt, da de leverte sitt høringssvar til Stortingsmeldingen i 2009.

Investeringene knyttet til utbyggingen av de nye nasjonale DAB-nettene bæres av utbygger. Den samlede kostnaden, som er på om lag 1 milliard kroner, belastes kringkasterne gjennom en leieavtale av samme størrelsesorden som leiekostnadene knyttet til FM-nettene. DAB-nettene gir lytterne inntil åtte ganger så mange radiokanaler for de samme distribusjonskostnadene som man har hatt på FM. Kringkasterne forestår selv utgifter til dobbeltdistribusjon i overgangsfasen. De kommersielle kanalene bærer sin egen del av disse og NRKs lisens er i svært liten grad berørt av de midlertidige dobbeltkostnadene.

Forbrukerne i Norge må rett nok investere i nye radioapparater for å fortsette radiolytting via et radioapparat når nasjonale FM–nett slukkes – denne utskiftningen er godt i gang. 53 prosent av norske husstander har allerede minst en DAB-radio jfr. Digitalradioundersøkelsen fra TNS Gallup. Samme undersøkelse viser at det er inntil 8,5 millioner FM-radioer i jevnlig bruk som kan bli satt til side når de nasjonale FM-sendingene skrus av. Omtrent halvparten av disse kan benyttes videre med en adapter. I følge Elektronikkbransjen har nordmenn i mange år kjøpt rundt 800.000 radioapparater pr år, forskjellen nå er at man kjøper radioer som også har DAB og ikke bare FM.

I motsetning til analog radiodistribusjon kan lytterne selv velge hvilken av de digitale plattformene de vil bruke. Derfor fanger Digitalradioundersøkelsen opp all digitallytting  - lytting via DAB, digital-TV og internett. Fordi Stortingsmeldingen stiller krav om 50 prosent digital bruk før kringkasterne kan slukke sine FM-sendinger, er alle plattformer som skal erstatte denne lyttingen relevant. Ved utgangen av november brukte 52 prosent av radiolytterne minst én digital plattform. Ikke-akkumulert pr. plattform brukte 35 prosent DAB, 17 prosent internett og 12 prosent digital-tv. 48 prosent brukte bare FM.

Både norske og europeiske kringkasterne velger nå DAB+ som ryggrad for fremtidens radiodistribusjon. Teknologien er godt utprøvd og er i dag den best fungerende digitale kringkastingsteknologien og den eneste som har et verdensomspennende bredt utvalg på apparatsiden i alle prisklasser. Den er stabil, har stor kapasitet, sørger for bedre mottak langs veien og styrker sikkerheten i tunneler. Den gir plass til flere kanaler og tilleggsdata som tekst og bilder. Dessuten er den godt egnet i et land med mye fjell og spredt befolkning.  Dette fremkommer også i den utredning som nå er gjort av svenske myndigheter. Utredningen må ikke forveksles med uttalelsene fra Public Service-rådet, som ikke er tilknyttet kringkastere eller myndigheter.

Overgangen fra AM til FM ble også ansett som unødvendig av enkelte i sin tid, men ingen betviler i dag den nytten forbrukerne fikk av teknologien. I dag er brukervanene enda mer komplekse enn den gang – den som ikke henger med på teknologiske fremskritt blir akterutseilt.  Overgangen til digital radio gjøres for å sikre Ola Nordmann et godt og gratis radiotilbud, også i årene fremover.

Første gang publisert i DN 7. januar 2015

fredag 3. oktober 2014

Brunost er bedre enn smør

Etter mitt forrige innlegg i Bergens Tidene svarte Nyre med at Internett er bedre enn DAB. Vel, jeg kan like gjerne hevde at brunost er bedre enn smør. Det blir ganske uvesentlig, fordi det er ikke et valg om enten eller, men både og. Du kan bruke begge deler og de fyller i utgangspunktet ulike oppgaver.

Nyre tar til ordet for en mer radikal fornying av radiomediet. Han mener at klar og skurre fri lyd, langt flere kanaler og bedre, men fremdeles gratis tilgang over hele landet, ikke er en god nok oppgradering av radioen. Han ser bort fra at 3 av 4 nordmenn lytter til radio hver dag og at de liker radioen så godt at de vier 1,5 timer av livet sitt til radiolytting daglig. Det er ingen i radiobransjen som ønsker å endre radio til det ugjenkjennelige, man ønsker å tilby mer av det folk liker. Mer innhold, større valgfrihet og bedre lytteropplevelser.

Digital radiokringkasting (DAB) og internett utfyller hverandre. Og heldigvis er det ingen grunn til å sette disse opp mot hverandre. Når de nasjonale FM-nettene slukker er det ikke bare en overgang til DAB, men også til internettradio og radio via digital-tv. Alt dette inngår i begrepet ”digitalradio” og sammen sikrer disse teknologiene at folk kan bruke radio slik de ønsker. De fleste velger å bruke kringkasting, fordi det er enkelt, tilgjengelig overalt og helt gratis. Ønsker du derimot et enda større radioutvalg, lytte til en podcast, eller dele, like og kommentere, da kan du bruke nettradio. Men så langt er det dessverre få tegn til at internett vinner terreng blant radiolytterne. Av den daglige radiolyttingen er det 15 % som lytter via internett og 8 % som lytter via digital-tv. Disse tallene har vært stabile i flere år. Til sammenligning har bruken av DAB vokst fra 15 % til 35 % i løpet av de siste to årene. Tar man samtidig høyde for at folks tilgangen på apparater med internett og digital-tv er vesentlig høyere enn tilgangen på DAB-radioapparater pr i dag, viser nordmenn med all tydelighet hvordan de foretrekker å høre på radio.

Nyre mener DABs manglende evne til interaksjon er et problem. Hadde jeg lest hans innlegg for noen år siden, før smarttelefonen ble allemannseie, ville jeg kanskje blitt litt nervøs for at DAB er basert på kringkasting og ikke en interaktiv plattform. Men mobiltelefonen har for lengst vist at den gjør interaktivitet via både TV- og radioapparatet nærmest overflødig, ja selv PC’n blir ofte danket ut av mobiltelefonen. Mobiltelefonen er den dingsen folk primært ønsker å bruke til kommunikasjon og deltagelse. Med den kommer det stadig nye måter å delta i radiosendingene og kommuniser direkte med studioet. Det er en god arbeidsfordeling. Radioapparater og kringkastingsnett skal vare i mange år, mens for mobiltelefoner og mobilnett er det akseptert at man skifter ut og må oppgraderer jevnlig.
Radiobransjens bekymring er at mobilnettene ikke har dekning, kapasitet eller stabilitet til å gi alle tilgang på radiosendingene. Derfor jobber vi for at mottak av kringkastet radio skal være en del av mobilens egenskaper i fremtiden. Det er den kostnadseffektive måten å bringe populært eller viktig innhold til hele landet. Spesielt i kritiske situasjoner.

Så vil jeg oppfordre professor Nyre til å få orden på fakta. Det er ikke skattebetalerne som har betalt for DAB-nettet. Det er Norkring som har investert 1 milliard i utbyggingen. Kringkasterne leier kapasitet i DAB-nettene, akkurat slik de gjør i FM-nettene.

Alle har rett til å komme med spådommer, og med 35 % daglig DAB bruk og 47 % samlet digitalradio bruk allerede i dag, spår jeg en lysende fremtid for alle som er glad i radio.

Dette innlegget ble første gang publisert i Bergens Tidene 27.09.14

Internett kan ikke erstatte DAB

Det er ulike meninger om innføringen av digitalradio, og det skal være meningsmangfold. Lars Nyres kronikk i Bergens Tidende tirsdag 26. august fordrer allikevel noen kommentarer.

La meg først si at Nyre trolig har rett i at radiobransjen er etternølere når det gjelder å skape nye produkter, disruptive produkter, gjennom ny teknologi. Radiobransjen burde funnet opp Spotify og lansert dette som fremtidens musikkradio. På lik linje med de fleste andre tradisjonelle medieaktørene har ikke kringkasterne vært tidlig nok ute eller brukt nok ressurser på å utforske nye tjenester og forretningsmodeller.

Derimot har radiobransjen i flere år jobbet for å modernisere sitt eksisterende produkt og videreutvikle det tilbudet som 3 av 4 nordmenn bruker hver dag. Radio er et stort massemedium som har overlevd mange dødsdommer. Foruten det gode radioinnholdet er det kringkastingens egenskaper som bidrar til dette. Kringkasting sørger for at innholdet er enkelt tilgjengelig overalt, uten kapasitetsbegrensninger og helt gratis for lytterne.

Det største hinderet for å videreutvikle radioproduktet har vært FMs kapasitetsbegrensning. FM-nettet er fullt og kan ikke tilby lytterne flere valgmuligheter. I den stadig økende konkurransen av underholdningstilbud er det et svært dårlig utgangspunkt for radioen. Å digitalisere distribusjonen og øke kapasiteten har derfor vært en avgjørende oppgave slik at også radioens innhold kan breddes.

Dagens internett er bygd for en til en kommunikasjon og fungerer perfekt når brukeren selv vil velge å lese en tekst, se et bilde, høre et lydklipp eller se en video. Det fungerer greit selv når flere velger å oppleve samme lyd- eller videostrøm samtidig, bare så lenge ikke for mange gjør det på en gang. Og så lenge brukerne ikke beveger seg ut av 4G dekningen.

Selv i lille Norge har radioen flere hundretusen samtidige brukere av lyd, hvor av mange brukere er i bevegelse. Internett er ikke egnet for eller i stand til å håndtere dette i dag. Kostnadene ved strømming er også langt høyere enn kringkasting og radiolytterne vil måtte ta regningen. Radioens funksjon som beredskapskanal ville dessuten vært over dersom distribusjonen skulle foregå utelukkende over internett.

Dette er hovedårsakene til at kringkasterne ikke kan basere seg på internett alene. Man må ha en kringkastingsbasert teknologi som ryggrad, og DAB er viktig for bransjen da det ikke finnes egnede alternativer som er like godt utviklet. Norge er ikke alene om å tenke slik, de fleste land vi kan sammenligne oss med går i samme retning. DAB får stadig bedre dekning og flere brukere i Europa.

DAB er ikke utviklet som en konkurrent eller alternativ til internett, men internett er heller ikke et egnet alternativ til kringkasting, dersom man ønsker radio som et levedyktig massemedium i årene fremover. Heldigvis er det ikke et valg om enten eller. Internett byr på en rekke nye muligheter for kringkasterne, som et supplement til digital kringkasting. Både NRK og P4 tilbyr stadig nye tjenester og opplevelser på internett. De burde kanskje gjort enda mer, men det er samtidig en bransje med begrensede ressurser. Historien får vise om radioaktørene skulle latt den tradisjonelle radioen seile i den analoge verden og heller satset på nye musikk- og taletjenester. Vi tror radioen med digital kringkasting vil være en vesentlig del av nordmenns hverdag i mange år.

Allerede nå er lytteroppslutningen på digital radio på 47 prosent hver eneste dag. Folk kjøpte over en halv million DAB-radioer bare i fjor. Brukerundersøkelser i Norge og fra andre land hvor DAB er etablert, viser at DAB lytterne setter stor pris på lyd uten skurr, større valgfrihet og enkelheten. Da får det heller være at radioen ikke har widescreen, touchskjerm og liker-knapp. De radioapparatene finnes forresten også.

Kringkasterne må selvsagt fortelle publikum om teknologiskiftet vi står foran, men man er milevis fra å bruke milliarder av kroner på PR-kampanjer, slik  ingressen i Bergens Tidene lød. Den totale investeringen utbygger gjør i DAB-nettene er ca 1 milliard kroner. Kostnadene til informasjon er knapt en brøkdel av dette. DAB-nettene koster kringkasterne årlig det samme som FM-nettene, men gir publikum inntil 8 ganger så mange kanaler.

Dette innlegget ble første gang publisert i Bergens Tidene 24.09.14

fredag 26. september 2014

Gjennombruddet!

Jeg kvalifiserer nok ikke til å kalles en blogger... Og det er helt greit. Forrige innlegg på disse sidene skrev jeg for omtrent to og et halvt år siden. Kan ikke skylle på annet enn at det har vært litt travelt.

Det har vært en spennende tid for alle som hører på og jobber med radio. Digitalradio har fått sitt store gjennombrudd i Norge!
  • De nasjonale DAB-nettene er bygd ut. Nå dekker NRKs nett 99,5 % av befolkningen og det kommersielle nettet dekker 90,8 %. Selv om myndighetenes krav til dekning er nådd pågår det fremdeles arbeid som vil forbedre dekningen ytterligere. Se dekningskartene.
  • Norge har offisielt fått 22 riksdekkende radiokanaler. Siden forrige blogginnlegg har vi fått 4 helt nye nasjonale kanaler - Radio Rock, NRK P1+, P6 Rock og NRK P13. Se kanaloversikten.
  • I tillegg kan nesten 2 millioner nordmenn nå også glede seg over de første DAB-nettene med lokalradio.
  • I 2013 ble det solgt langt flere DAB radioer enn analoge radioer. Veksten i 2013 var på 140 %. Totalt ble det solgt 511 000 radioer med DAB. Les mer.
  • Snart har vi mer enn 2 millioner DAB radioer i Norge. 
  • Mange butikker tar nå ansvar ovenfor sine kunder og tilbyr ikke lenger analoge radioapparater. Les mer.
  • Ikke bare i Norge. Jeg kjørte i våres fra Halden til Piemonte i Italia med sammenhengenda DAB-dekning hele veien. Eneste unntaket var noen mil i Sverige. Tilgjengelighet og bruken av DAB seg på verdensbasis. 
  • Norge er det landet i verden med størst andel av nybiler som selges med DAB. 2 av 3 biler som rullet ut fra butikk i 2013 hadde DAB installert. Mer om DAB i nye biler.
  • For eldre biler har Medietilsynet dokumentert at det finnes et rikelig utvalg av gode og rimelige løsninger som kan ettermonteres. Mer om ettermontering.
  • Bare de siste 12 månedene har antall DAB-produkter for bil mer enn doblet seg. 
  • 80 % av landets kommuner har et tilbud hvor statsautoriserte verksted tilbyr en oppdatering til digitalradio i bilen, i følge Medietilsynet. 
  • Enkle løsninger for digitalradio i bil selges nå også på Esso - et veldig rimelig alternativt for de som vil gjøre jobben selv.
  • På basis av alt dette kan vi oppsummere med at 4 av 5 slukkekrav er innfridd, selv om myndighetene først bekrefter dette i starten av 2015. Les mer.
  • Da skal også det siste kravet om digital bruk være innfridd. Ved utgangen av andre kvartal var tallet 47 %. Les mer.


Jeg kunne fortsatt en stund til, men kanskje med fare for å antyde at jobben med dette teknologiskiftet er gjort. Det er den ikke. Behovet for forbrukerinformasjon frem mot FM slukking er enorm, men heldigvis er det mange som er med og drar lasset - myndighetene, elektronikkbransjen, bilbranjsen, media og radiobranjsen er sitt ansvar besvisst.

De tre store kringkasterne har etter sommeren foreslått en konkret plan for hvordan FM-slukkingen bør foregå. Forslaget innebærer en regionvis slukking, lignende den man hadde ved overgangen til digital-tv. Landet deles i seks områder og slukkingen foregår fra januar til desember 2017. Hovedmålet er å sikre god informasjon til publikum og tilgang på apparater og montører for digitalradio i bil til alle som skulle være sent ute.

Kringkasternes forslag til sluppeprosess.
Her finner du radiobransjens forslag til slukkeprosess.

Jeg skal ikke love jevnlige innlegg i tiden fremover heller, til det tror jeg det fremdeles blir litt for travelt.

God høstferie og husk at du får mer radio i en digitalradio!

torsdag 1. mars 2012

Digitalradio i bil

Norge er utvilsomt et foregangsland på flere områder når det gjelder digitaliseringen av radio. Vi har som det første land i verden lagt en konkret plan for hvordan overgangen fra analog til digital distribusjon skal foregå. Dette har blitt en realitet fordi bransjen har samarbeidet svært godt i flere år og vært tydelige ovenfor både myndigheter og publikum på hva som må gjøres for å sikre radioens posisjon i den digitale medieverden.

I løpet av første halvår 2012 offentliggjøres planen for ferdigstillingen av DAB-nettene som skal sikre hele befolkningen et bredt radiotilbud i henhold til planen, dvs Stortingsmelding nr 8 fra februar i fjor. Meldingen har også gitt elektronikkhandelen en mulighet til å satse på digitalradio. Vi ser et stadig økende tilbud av DAB- og internettradioer i butikkene - i alle priskategorier. Salgstallene fra Elektronikkbransjen for 2011 viser også at salget vokste med 65 % i fjor, sammenlignet med året før. Dette skjedde uten at verken dekningen eller innholdstilbudet økte i fjor. Denne motivasjonen til å kjøpe seg digitalradiomottagere vil komme i årene foran oss. 

En utfording har derimot vært spesielt krevende; digitalradio i bil. Selv om stadig flere bilmerker tilbyr DAB i sine modeller, som standard eller tilleggsutstyr, har behovet for gode løsninger for ettermarkedet vært mangelfullt. Vi ser nå tydelig konsekvensene av at flere og flere land innfører DAB. Det får opp kreativiteten og interessen for å utvikle nye overgangsløsninger for den viktige billyttingen. 

Min samboer og jeg klarte å kjøpe 2 biler for 1,5 år siden som ikke kunne tilby originale DAB-løsninger... Vi har derfor måtte ta til takke med førstegenerasjons DAB-adaptere som, i ærlighetens navn, ikke har vært helt optimale. Starten på 2012 har sånn sett vært svært gledelig. Den lokale Mitsubishi-forhandleren i Halden, Jensen & Scheele Auto, har velvillig hjulpet meg med å få installert to av de nye løsningene på markedet, fra henholdsvis Pure og Paser.

I vår Mitsubishi Outlander har vi fått montert britiske Pure sin Highway 300Di.
I vår Mitsubishi ASX har vi nå løsningen fra italienske Paser som kalles MediaDAB
Dette er to ulike løsninger, men som begge fungerer svært godt med tanke på mottak og lydkvalitet. Mottaket er helt på høyde med de originalmonterte DAB-radioene jeg har testet i andre biler. Til felles for de begge er at de kommer med en liten induksjonsantenne. Det er en antenne som festes på utsiden av vinduet, hvor signalet føres gjennom glasset. Løsningen er kvalitetsmessig på høyde med originale antenner og er svært lite synlig både utvendig og innvendig.

Frontmontert antenne (Highway 300Di)
Sidemontert antenne (MediaDAB)
Pure Highway 300Di har et lite diskret og lett manurert display som gir deg muligheten til å velge kanaler og se hvilke sanger som spilles og annen informasjon som sendes fra radiokanalene. Resten av løsningen ligger skjult i bilen. 

Pure Highway 300Di
Highway 300Di kan også styre din iPod/iPhone dersom du ønsker å koble til en slik. Uansett om bruker DAB-radioen eller spiller musikk fra iPod´n overføres lyden fra Highway 300Di til originalanlegget via linjeinngang (AUX) eller FM. Dette velger du selv når det systemet installeres, men lydopplevelsen blir hakket bedre dersom du kan benytte AUX. Les mer hos produsenten.


iPhone tilkoblet Pure Highway 300Di
MediaDAB er ikke synlig i bilen i det hele tatt (bortsett fra antennen). Du ser hvilken kanal du lytter til via displayet i bilens originale lydanlegg, der du vanligvis ser RDS-teksten på FM.

MediaDAB-navnet vises når du slår den på.
MediaDAB viser tekst (DLS) fra valgt kanal i RDS-displayet
Du kontrollerer MediaDAB via bilens standard rattkontroll, selve løsningen ligger skjult i bilen. Jeg trykker en gitt kombinasjon på volumknappene for å slå på/av digitalradioen, deretter velger jeg kanaler eller favorittkanaler ved hjelp av de vanlige pil-tastene. Menyen i MedieDAB får jeg tilgang til via "mode"-knappen. Du lurer kanskje på hvordan dette foregår uten eget display? Det er løst ved en stemme som forteller meg hvor jeg er/hva jeg gjør, alternativt kan du følge informasjonen i RDS-dsiplayet. Jeg opplever stemmestyringen som overraskende enkel når du får prøvd det litt. Blir man lei stemmen, kan altså velge å kun bruke RDS-displayet.

MediaDAB styres med bilens originale kontroller
MedieDAB løsningen overfører selve lyden til det originale lydanlegget ditt via FM. Et viktig poeng her er at dette signalet går direkte via antennekabelen til din originale radio, slik du ikke opplever noe støy. Signalet fra FM-antennen blir koblet inn og ut automatisk når du slår av og på MediaDAB. Løsningen fungerer for de fleste nyere bilmerker og modeller fra 2007 og fremover. Selve "boksen" er den samme, men det er ulike kabler tilpasset de ulike bilmodellene. Dette kan du lese mer om hos importøren.

Hvem du vil velge av disse løsningene mener jeg handler om hva som betyr mest for deg. Vil du ha en løsning som overhode ikke er synlig i bilen din og som du styrer med rattkontrollene du allerede har, eller vil du ha en løsning som gir deg den beste opplevelsen av digitalradioens tilleggsfunksjoner? Er du over snittet opptatt av lydkvalitet kanskje du også vil la deg påvirke av hvorvidt lyden fra digitalradiomotageren skal gå direkte inn på bilens lydanlegg (AUX) eller via FM.

Både Highway 300Di og MediaDAB har selvsagt DAB+. Begge løsningene bør installeres på et verksted dersom du ikke er bl.a. de spesielt interesserte som liker å fikse slike ting selv. 

Jeg anbefaler gjerne begge disse løsningene, men det finnes flere

Ha en god radiodag i bilen!