Jeg vil hevde at radio, som mediekanal, står foran sin største utfordring noen sinne i årene fremover. Dette som konsekvens av utviklingen som har skjedd med de andre mediekanaler de siste årene. Dvs digitaliseringen av mediene som har medført et kontinuerlig voksende tilbud av innhold i alle kanaler. Det ville være svært naivt av radiobransjen og tro at denne digitaliseringen ikke påvirker bruken av radio over tid. Skal radio henge med i denne konkurransen, må man kunne utvikle mediekanalen og tilby brukerne den valgfriheten som folk har blitt vant til. Spesielt yngre målgrupper.
Teknologiskifte
Svaret er i mine øyne helt åpenbart. Radio må digitaliseres og det haster. Skal radioen kunne digitaliseres må dessverre folk bytte ut sine apparater. Det gjelder uansett hvilken teknologi man velger. Mao er et krevende teknologiskifte uunngåelig dersom radio skal forbli en sterk mediekanal i fremtiden.
Etter en svært lang overgangsperiode fra AM til FM, har radio i Norge hatt FM som hovedplattform. Fremdeles foregår rundt 90 % av radiolyttingen i vårt land via FM, selv om vi har hatt digitale alternativer i ca 15 år (Internett og DAB).
Hvorfor har så ikke Internett og DAB, som distribusjonskanaler av radio, fått en større oppslutning i løpet av denne perioden? Innledningsvis kan man si at det er relativt få som opplever FM som dårlig, før man har opplevd noe bedre. I hvert fall dersom man bor i sentrale østlandsstrøk og har tilgang på en del kanaler med god dekning. Nedenfor har jeg sett nærmere på de øvrige hovedårsakene til at Internett og DAB ikke har utkonkurrert FM i et åpent marked og hvorfor det vil kreve en tydelig plan og styring for å gjennomføre et slikt teknologiskifte.
Internett – på plussiden
Innhold
Radio via internett kan tilby et enormt utvalg av kanaler. Det finnes nisjekanaler for enhver smak, i hvert fall dersom man leter utenfor landets grenser.
Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via internett byr også på en del ekstra funksjonalitet. Dette varierer ofte fra kanal til kanal. Eksempler er metadata som forteller hva du lytter til, hva som har vært sendt og hva som skal sendes. Interaktivitet med menneskene bak kanalen eller funksjonalitet for å reagere på eller kjøpe innholdet. Radio via internett tilbyr i flere sammenhenger bilder og video knyttet opp mot radioinnholdet for de som ønsker å oppleve mer.
Internett – på minussiden
Radioens basisegenskaper
Radio via internett ivaretar ikke radioens basisegenskaper på en tilfredsstillende måte pr i dag og i uoverskuelig fremtid. Jeg sikter da til at radio må være gratis for lytterne og, ikke minst, enkel i bruk, tilgjengelig overalt og velegnet for lytting i bevegelse. Dette er avgjørende grunnleggende egenskaper som radioen har fått gjennom mange tiår med kringkastning.
På tross for internetts utbredelse og enorme tilbud av radiokanaler har ikke radiolytting via nett blitt noe reelt alternativ til kringkastning noe sted i verden. Derimot et svært godt supplement.
DAB på plussiden
Radioens basisegenskaper
Radio via DAB ivaretar radioens basisegenskaper på en svært god måte. DAB er gratis i bruk for lyttere, slik som FM. DAB er utviklet for mottak i bevegelse, og dermed meget godt egnet for mottak i bil. DAB er en mer effektiv sendeteknologi enn FM og kan bygges ut til å gi en langt bedre dekning for flere kanaler, til en lavere pris, enn hva som er mulig med FM.
Innhold
Radio via DAB kan ikke tilby ubegrenset med innhold og kanaler, men allikevel lagt mer enn på FM. I Norge vil man kunne etablere rundt et 70-talls kanaler over hele landet på DAB dersom man ønsker å utnytte Norges nåværende frekvenskapasitet til det maksimale.
Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via DAB har ikke en egen returkanal og kan mao ikke tilby interaktivitet på samme måte som internett. DAB kan allikevel tilby langt flere tilleggetjenester enn FM både når det gjelder metadata og multimedia.
DAB på minussiden
Uferdig tilbud
Radio via DAB lider primært sett av å ikke være ferdig utbygd. En ting er tilgangen på apparater ute hos folk, men for at folk skal være interessert i å kjøpe nye apparater, må de få kunnskap om hvilke fordeler den nye teknologien har. Skal man overbevise folk om disse fordelene, må de kunne bevises og være tilgjengelig. Fordelen folk flest er opptatt av er innhold, dvs et større kanaltilbud. Videre at dette tilbudet er tilgjengelig overalt hvor man ønsker å benytte det. For at ”noen” skal ta kostnadene ved å lage mer innhold og bygge ut sendernettene godt nok, må man ha rammebetingelser og langsiktighet som gjør det forsvarlig med slike store investeringer. Slike rammebetingelser har manglet i de 15 årene DAB har eksistert i Norge. Derfor er vi i en ”høna og egget”-problemstilling. De eneste som kan bryte oss ut av dette er mao politikerne.
Distribusjonskostnader
Radio via DAB er lagt rimeligere enn FM pr radiokanal, men ikke så billig at man kan dobbeltdistribuere DAB og FM i årevis. De store FM-nettene i Norge er gamle og står foran enorme nyinvesteringer dersom de skal fungere tilfredsstillende som den bærende distribusjonsplattformen i mange år fremover. En langvarig dobbeldistribusjon på FM og DAB er derfor umulig for kommersielle aktører i et lite land som Norge. For NRK vil det gå ut over innholdsproduksjonen og være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning.
DAB/internett - ikke et enten eller
Heldigvis er det ikke snakk om et enten eller, når det gjelder de digitale plattformene. Jeg er overbevist om at radio i fremtiden vil være avhengig av flere distribusjonsplattformer. Dog mener jeg det er helt avgjørende å ha en sterk kringkastningsplattform i bunn, som sikrer radioens basisegenskaper. DAB og internett utfyller hverandre svært godt. I radioapparater som både har Internett og DAB får man det aller beste tilbudet og kan utnytte det beste fra begge plattformene.
I tillegg til dette distribueres allerede radio via digital-tv plattformene. Disse tilbyr et bredt utvalg av kanaler rett til ”boksen” som står mest sentralt plassert i de fleste norske hjem.
Rask utvikling, men tidkrevende prosess
Den teknologiske utviklingen stopper heldigvis aldri og vi kommer selvsagt til å se løsninger vi ikke kjenner i dag. Av den grunn kan man heller ikke sitte å vente på den optimale teknologien, det vil alltid komme noe bedre. Pc og mobilverden har vist oss hvor raskt utviklingen kan gå. Samme takt kan vi ikke ha når det gjelder kringkastning. Utfordringen med å skifte ut alle FM radioene viser oss nettopp det. Slike teknologiskifter må få lov til å ta tid, AM til FM tok 40 - 50 år, i Norge (som var tidlig ute) har overgangen til DAB og internett til nå tatt 15 år. Vi runder nok 20 år med god margin før vi er ferdige. Skulle vi restartet prosessen nå, med en ny teknologi, ville det sannsynligvis tatt bortimot like lang tid. Det er tidkrevende å få nok land til å enes om og vedta slike standarder. Nye sendernette må bygges ut tilstrekkelig og verdens elektronikk produsenter skal overbevises og sørge for å få nye radioapparater ut i salg. For å nevne noen av utfordringene.
Først et stort løft, så videreutvikling
Videreutviklingen av DAB standarden, jeg sikter da til DMB og DAB+, viser hvordan man kan bygge ut en plattform og allikevel gjøre forbedringer som tilpasser teknologien til tiden og markedet vi lever i. DAB-familien har fremdeles stort utviklingspotensiale som vi vil nyte godt av i mange år fremover. Ikke minst, tror jeg på samspillet mellom digital kringkastning og internett. Radioapparatene vil i årene som kommer gjøre dette så smidig at folk overhode ikke vil reflektere over om de lytter via den ene eller andre plattformen, der flere er tilgjengelig.