fredag 17. desember 2010

Digital moro!

Jeg skrev for en stund tilbake om at Nokia skal lansere headset, eller ørepropper, med DAB/DAB+ for deres nye generasjon telefoner. Opprinnelig var planen at den skulle slippes i England 22. oktober, men så vidt vi forstår er den blitt noe forsinket. Allikevel har min kollega Jarle og jeg fått førjulspresang på kontoret i dag; vi tester ut nye Nokia N8 med DAB headset J



Selv er jeg en svært lojal Iphone bruker, men etter å ha fått prøve DAB produktet til verdens største mobilprodusent i dag, kjenner jeg at Apple må skynde seg med å få på plass en digital radiomottaker i produktene sine…

Du verden så moro. Og det virker! Så enkelt og stabilt som radio skal være. Du kan lese mer om vår uformelle test av produktet her.












torsdag 25. november 2010

Digitale Muligheter - og de er mange

Tidligere i år offentliggjorde Digitalradio Norge en rapport fra konsulentselskapet LAC 2.0. Denne viste flere muligheter for hvordan lokalradio kan digitaliseres, basert på mer ”tradisjonelle” måter å bygge digitale kringkastingsnett. 

2010 har vært et år med en rivende utvikling for digitalradio på alle områder, så også når det gjelder digital kringkasting. Uttrykk som har gått igjen de siste månedene er ”demokratisering av digitalradio” og ”open digital radio”. Begge er uttrykk for den voldsomme utviklingen som skjer med sendeteknologien. Markedet driver prisene nedover på tradisjonelt utstyr, samtidig som rimelig/gratis software er i ferd med å erstatte mye kostbar hardware. Dette forenkler det å bygge digitale kringkastingsnett betydelig og åpner for at selv svært små aktører kan gjøre dette på egenhånd.

For å belyse denne utviklingen nærmere arrangerte Digitalradio Norge seminaret ”Digitale Muligheter” onsdag 24. november. Seminaret var gratis og samtlige radiokonsesjonærer i Norge var invitert, i tillegg til aktører fra nærliggende bransjer.

Oppmøtet var over all forventning, selv om hele seminaret ble sendt direkte på web-tv. Vi tar dette som et signal på at bransjen er svært interessert i hva som skjer.


Vil du se på de ulike innlegge, finner du en indeksert versjon av hele seminaret, inkl video og presentasjoner her



torsdag 21. oktober 2010

Spennende nyheter fra Finland!

Nokia har sluppet nyheten om at de lanserer headset, eller ørepropper, med DAB/DAB+ for deres nye generasjon telefoner. I første omgang slippes produktet i England, dvs 22. oktober, men vi håper og tror det ikke er lenge før vi kan kjøpe produktet her til lands også.

Selv om jeg er en svært lojal Iphone bruker, må jeg innrømme at nå skal Nokia få plassen som nummer to telefon igjen… Jeg har allerede lagt inn min bestilling på øreproppene hos gode venner i England :)




tirsdag 5. oktober 2010

Hvorfor går det for sakte?

15 år med DAB og Internettradio har ikke medført en digitalisering av radio i Norge eller i andre land. FM er fremdeles den avgjørende distribusjonskanalen, i Norge med anslagsvis rundt 90 % av lyttingen. Hvorfor kjøper ikke folk DAB-radioer og hvorfor bruker de ikke internettradio? Utkonkurrerer de hverandre, i stedet for FM?

Hvilke erfaringer har vi med DAB og internettradio i Norge og i det landet i Europa som har anstrengt seg mest, Storbritannia? Hva kan vi gjøre i Norge for å fart på digitaliseringen?

La meg begynne med en god gammeldags SWOT-analyse av DAB og Internettradio.

DAB

DAB er en kringkastningsplattform som ivaretar radioens basisegenskaper. Det handler om tilgjengelighet overalt i hele landet, også i mobile situasjoner og ikke minst i beredskapssammenhenger. Radioens enkle brukerterskel er like lav, eller lavere, ved DAB som ved dagens analoge løsninger. Kringkastning sikrer også for at vi kan opprettholde et gratis radiotilbud til befolkningen.

Noe som kan hevdes å være en svakhet ved DAB og kringkastning i vår interaktive verden er at det er en enveiskommunikasjon. Her har imidlertid supplerende plattformer løst mye av utfordringen, jeg sikter til mobil og nett. Større utfordringer er det selvsagt at DAB krever nettutbygging, minimum en videreutbygging av det nettet vi allerede har (som i dag dekker 80 % av befolkningen). På den annen side vil en videre drift av FM kreve enda større kostnader over tid, uten at det vil gi befolkningen noe større radiotilbud.

På lik linje med alle nye kringkastningsplattformer man kunne tenke seg å innføre, vil DAB kreve at folk kjøper nye radioapparater. Heldigvis kjøper nordmenn allerede nærmere 800 000 nye radioapparater hvert år. Det viktigste er derfor at folk få tydelig beskjed om hvordan radio vil distribueres i fremtiden og at de får tid nok til å omstille seg. Til slutt er det også et faktum at en ny digital kringkastningsplattform krever et betydelig planleggings-, informasjons- og koordinasjonsarbeid. Bare i vår egen bransjen er vi nødt til å samarbeide på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg trenger vi et godt samarbeid med elektronikkbransjen og politikerne.

Den store gevinsten av å gå fra analog til digital kringkastning er at radioen igjen kan videreutvikle seg med mer radio til flere. Mao at radio kan konkurrere om folks tid med de andre mediekanalene på like vilkår. Mer radio betyr både mer innhold, nye tjenester og nye kommersielle muligheter. Dessverre har ikke innholdstilbudet på DAB i Norge til nå vært overbevisende nok til at folk har sett merverdien av digitalradio. Med de fire nye kanalene som ble lansert på DAB-nettet i sommer har vi tatt et steg, men selvsagt må et betydelig større radiotilbud på lufta de neste årene for å overbevise befolkningen om at digitalradio betyr mer radio.

En av de største truslene mot DAB er en eventuell manglende politisk vilje til å gi bransjen de vilkårene/rammebetingelsene man trenger for å kunne løfte en digital kringkastningsplattform i Norge. En utsettelse av beslutningen om når og hvordan man skal digitalisere, vil på sikt øke kostnadene for lytteren, for bransjen og dermed også samfunnet generelt. Samtidig vil radioens konkurranseevne, sammenlignet med øvrige mediekanaler, fortsette å svekkes. 

Manglende tilgang på apparater er også en potensiell trussel for DAB. Folk må selvsagt ha tilgang til å kjøpe seg de radioene man ønsker til alle aktuelle brukssituasjoner. Jeg er ikke veldig bekymret for dette når vi blir tydelige på fremdriften i digitaliseringen. Med etterspørsel kommer tilgangen. Norsk elektronikkhandel vil bugne av radioapparater og adaptere.

Internettradio
Den største fordelen ved internettradio våger jeg å påstå per i dag er den ubegrensede muligheten til å lage kanaler. Alle kan lage sin egen kanal og det koster minimalt frem til du eventuelt begynner å få en del lyttere. Det er videre bare fantasien som setter grenser for mulighetene til å utvikle interaktive og multimediale tilleggstjenester.

Til nå har den største hindringen for at massene skal høre på internettradio vært mangelen på enkelhet/brukervennlighet. Alle radiokanaler har sine egne grensesnitt, det finnes mange ulike streamingteknologier og til sammen innebærer dette at for folk flest blir internettradio for komplisert sammenlignet med andre enklere underholdningstilbud. Det er også utfordringer med tanke på mobilt bruk. Det gjenstår fremdeles svært mye nettutbygging før du kan beveg deg fritt i brorparten av Norge og ha et stabilt og mobilt bredbåndstilbud. Derimot i storbyene begynner vi å nærme oss noe, selv om stabiliteten fremdeles er langt unna kringkastningskvalitet.

Ser vi et godt stykke frem i tid tror jeg en betydelig andel av radiolyttingen foregår via internett, dersom vi spiller våre kort riktig. Primært sikter jeg da til at vi må sørge for at lytting til radio via internett blir enkelt for alle målgrupper, uavhengig av teknisk forståelse/interesse. Internett åpner samtidig for uendelig mange videreutviklings- og integrasjonsmuligheter for radio. Internettradio kan kobles inn i omtrent hver eneste dubeditt med en stabil nettilgang og vil sånn sett også kunne gjøre radio mer tilgjengelig i mange brukssituasjoner. Det er denne ballansegangen, mellom enkelhet og muligheter, som kanskje blir det aller mest utfordrende for internettradio i årene fremover.

En av truslene for internettradio er kostnader, noen må betale for båndbredden. Det er dog ikke noen stor utfordring i dag, så lenge bare en marginal andel av lyttingen foregår via nettet, men når denne andelen skal mangedobles vil nettoperatørene kreve at noen tar regningen. Det er også en viss fare for at radio kan marginaliseres til å bli en av mange tjenester man kan velge mellom dersom nettet skulle bli den eneste digitale distribusjon av radio. Den siste utfordringen jeg vil nevne er den ubegrensede konkurransen internettradio medfører. I utgangspunktet er det selvsagt en stor fordel, men man skal huske på at det kan gjøre det vanskeligere for norske radiokanaler å konkurrere om lytternes gunst. Er man opptatt av norsk språk og kultur kan det i hvert fall vurderes som en trussel.

Oppsummert
For å oppsummere kort hvorfor DAB og internettradio så langt ikke har utkonkurrert FM i Norge, vil jeg si det slik:
  • DAB har manglet innhold og dekning for at folk skal kjøpe nye radioer.
  • Internettradio har manglet enkelhet og tilgjenglighet for at folk vil bruke det.
Dette kan vi heldigvis gjøre noe med!

Multiplattform
Jeg tror definitivt DAB og Internettradio (samt radio via digital-tv) kan mer enn erstatte FM. Disse tre teknologiene sikrer sammen radioens basisegenskaper, samt videreutvikling av mediekanalen.

I Nordic Web Radio, samarbeidet vi med Gallup i 2004 og utarbeidet rapporten ”Radioens Digitale Fremtid”, her beskrev vi bl.a. følgende fremtidsscenario for radio i Norge:
Dessverre har vi ikke i 2010 oppnådd 25 % digital lytting i Norge. Det har de derimot i England:
Allikevel ser vi at utviklingen går for sakte. Dersom vi tar snittet av utviklingen de siste tre årene og trekker frem mot 2017, blir selv den samlede digitale lytterandelen altfor liten:


Det vi tydelig ser av historien er at vi må gjøre mer for å få fortgang på digitaliseringen, enn hva vi til nå har gjort både i Norge og i Storbritannia. Vi trenger mao en tydelig plan for overgangen, uavhengig av plattform! 

Til slutt noen norske erfaringer
I perioden 1999 til 2005 ledet jeg Nordic Web Radio AS som bl.a. utviklet tjenesten Minradio. På et tidspunkt i denne perioden handlet vi nærmere 70 % av all nettradiolytting i Norge og Sverige. Det var mange utfordringer underveis. Jeg kan nevne noen:
  • Finne enkle nok brukergrensesnitt
  • Sikre streaming stabilitet og skalerbarhet, til overkommelige priser
  • Nettets manglende modenhet i øynene til radiobransjen og lytterne
  • Kostnader knyttet til musikkrettigheter
  • Mangelen på troverdige lyttermålinger
  • Begrenset lydkvalitet
  • Kritisk masse for å kunne realisere nye inntektsmuligheter
Og ikke minst var det en stor utfordring av selskapet ikke var eid av radiobransjen selv.

De fleste av punktene ovenfor er løst eller er betydelige enklere å løse i dag. Samarbeidet som den britiske radiobransjen er i ferd med å lansere i England, ”UK Radio Player”, er et svært godt eksempel på dette. Så gjenstår det å se om bransjen vår klarer å enes om felles, enkle løsninger for norske lytterne. Digitalradio Norge ønsker i hvert fall å bidra til dette.



Internettradio i Storbritannia

Under Radiodager 2010 fikk jeg gleden av å holde en sesjon om internettradio, sammen med Michael Hill. Han er prosjektleder for UK Radio Player i Storbritannia, som siden høsten 2009 har arbeidet mot en felles avspiller for radio på nett. Bak initiativet står BBC og de største kommersielle aktørene Global Radio, GMG Radio, RadioCentre og Absolute Radio. De planlegger betalansering før jul. 

Den britiske spilleren løser mange av de problemene som kjennetegner bruk av internett for radiolytting i dag.

Først og fremst gjør den alle kanaler tilgjengelig i en og samme avspiller, et ”virtuelt radioapparat” om du vil. Det som kjennetegner dette ”apparatet” er at de nettopp forsøker å gjøre radiolytting så enkelt igjen som det alltid har vært i den analoge verden. Dine favorittkanaler, bare et klikk unna. Samtidig har de fokus på å kunne utnytte alle de mulighetene for videreutvikling som ligger i internettplattformen, både med tanke på bredde i innhold, interaktivitet og kommersielle løsninger.

UK Radio Player vil først bli tilgjengelig gjennom din browser på PC/Mac, dernest ser de for seg en videre utvikling hvor samme funksjonalitet kan gjøres tilgjengelig via applikasjoner til mobilen, digital-tv-apparatet eller direkte i internettradioapparater.

Se introduksjonsfilen nedenfor, for å få et bedre innblikk i hva UK Radio Player handler om:



Digitalradio Norge arbeider for digitaliseringen av radiodistribusjonen i Norge og ser på mulighetene for å etablere lignende løsninger på det norske markedet.
Våre naboer i øst ser også lignende muligheter.



søndag 3. oktober 2010

Post stortingsmeldingen, pre FM-slukking...

Denne sommeren og høsten har det vært mye oppmerksomhet rundt digitalradio. Det skyldes en rekke hendelser. Generelt er det et økende fokus på digitalradio i mange land. I Norge har sommerens utvidelse av kanaltilbudet på DAB, ”Ja til radio”-kampanjen og den varslede stortingsmeldingen selvsagt bidratt sterkt. Det naturlige spørsmålet å stille nå er, hva skjer i perioden etter stortingsmeldingen og frem til fm slukkes?

Jeg har også skrevet et innlegg om hvordan denne perioden kan fortone seg for lytterne.

Stortingsmelding om radio, del II
Kulturdepartementet skriver i høst stortingsmeldingen om digital radio. Det blir oppfølgeren til stortingsmeldingen fra 2006, ”Kringkasting i en digital fremtid”. Den slo fast at radio skal digitaliseres, men den sa lite om hvordan og når. Våre forventninger er følgelig at den nye meldingen i større grad skal legge konkrete føringer for når og hvordan overgangen til digital kringkastning for radio skal skje.

For utenom at meldingen bør være tydelig på at det ikke blir nye fm-konsesjoner etter 2017 (med unntak for de minste lokalradioene i de minst befolkede områdene av landet), mener Digitalradio Norge de viktigste punktene meldingen må omhandle er:
-      Krav til dekning
-      Krav til mer innhold
-      Krav til apparattilgang
-      Krav til informasjon
-      Krav til forsvarlig overgang

2011 - 2017 i 10 oppsummerende punkter
Nedenfor har jeg forsøkt å oppsummere de 10 viktigste punktene for bransjen, elektronikkhandelen og politikerne i perioden etter stortingsmeldingen og frem til slukking av FM-båndet i 2017.

1. Informasjon
Det aller viktigste i et teknologiskifte av et slikt omfang det her er snakk om er informasjon til publikum. Alle nordmenn må tydelig informasjon om hvorfor vi digitaliserer radio, hva det innebærer for dem, samt hva og når de selv må foreta seg noe. Dette arbeidet har vi allerede startet, men det må fortsette helt frem til overgangen er et faktum.


2. Aktiviteter i butikk
Elektronikkbransjen må ta sin del av ansvaret og vie radiodigitaliseringen betydelig plass i butikkene og i sin kundedialog. Det forventer vi ikke å bli noe problem ettersom bransjen vil se de økonomiske mulighetene som ligger i å tilby forbrukerne spennende digitale radioalternativer.

3. Konsesjoner for drift av multiplexer
De eventuelle kravene til sammensetning av innhold og innholdsleverandører må klarlegges fra myndighetenes side. Dernest må de utlyse konsesjon(er) for ordinær drift av radionettene i Norge.
 
4. Enighet i bransjen
Radiobransjen, med store og små aktører, må komme til enighet om kapasitetsbehov, slik at utbyggingen blir mest mulig effektiv og driften økonomisk forsvarlig for alle parter.

5. Utbyggingen av nettene
Utbyggingen må gjennomføres. Krever betydelig planlegging, testing og optimalisering.

6. Digitalisering av eksisterende kanaler
Eksisterende FM-kanaler må starte med digitale sendinger, slik at det digitale tilbudet innholder alle analoge kanaler. Evt med unntak for små kanaler, i mindre befolkede området, som ikke har økonomi til digital kringkastning innledningsvis.

7. Nye digitale kanaler
Radiobransjen må ta i bruk den nye digitale kapasiteten og sørge for å gi lytterne et bredt tilbud av nye kanaler. Den digitale merverdien er det viktigste argumentet for at folk vil kjøpe seg nye radioapparater.

8. Flere aktiviteter i butikk og innbytte kampanjer
Mot slutten av perioden må og vil aktivitetsnivået i butikkene økes ytterligere. Jeg tror innbyttekampanjer vil være svært effektivt mot slutten av perioden. Jeg forventer også et massivt salg av adapterløsninger, primært sett til bil, men også til stereoanlegg og lignende hjemmeutstyr.

9. Omdirrigering av lyttere
Radiobransjen har tidligere vist hvordan de kreativt kan lage aktiviteter for å flytte lytterne over på nye frekvenser. Eksempelvis brøt Radio 1 inn i annenhver låt på de gamle frekvensene med informasjon om nye frekvenser, de siste ukene av sin forrige konsesjonsperiode. Slike aktiviteter vil være svært effektive så lenge bransjen enes om at dette er noe alle aktørene skal gjøre samtidig.

10. Gravøl. Feiring og takk til FM.
Til syvende og siste tror jeg på en kjempemarkering av at digitaliseringen er gjennomført. Da må både lyttere og bransjefolk få feire at Norge, som et av de første landene i verden, har digitalisert sitt radiotilbud. I tillegg skal vi tillate oss å takke FM for å ha tjent radioen på en god måte i mange tiår.

Forsvarlig overgang
For sikre at radiobransjen, elektronikkhandelen og myndighetene følger opp sitt ansvar, må det gjennomføres løpende kontroller av utviklingen innenfor alle de kravområdene som jeg nevnte stortingsmeldingen bør omhandle. Det bør komme jevnlige rapporter på utviklingen for eksempel hvert halv år og mot slutten av perioden, enda oftere. Det vil selvsagt være avgjørende at det i verksettes tiltak fra de involverte partene dersom utviklingen på et eller flere områder ikke er tilfredsstillende. 




Et spennende radiomangfold

Jeg har tillatt meg å lage et scenario for hvordan radiotilbudet kan utvikle seg i årene fremover dersom vi får en konkret stortingsmelding i høst, som tydelig viser vei mot en slukking av FM-båndet i 2017.

Dagens urettferdig radiotilbud
Tilbudet av radioinnhold er i dag veldig avhengig av hvor du bor i landet. De store byene har et relativt bredt tilbud, mens i resten av landet er det et svært begrenset utvalg.

Dersom du ikke bor i en av Norges større byer, har du via FM i dag tilgang på mellom 1 og 6 radiokanaler (noen steder kan en frekvens være delt opp i flere lokale radiokanaler som deler på sendetiden, disse er her telt som en kanal). Bor du i Oslo-området, kan du ta inn nærmere 12 - 14 kanaler med litt hell.

Via DAB kan du motta 18 digitale radiokanaler, så sant du ikke bor i en av de 119 kommunene som enda ikke har DAB dekning. En del av disse kanalene sender også analogt, samlet med DAB og FM har du dermed et tilbud på 18 – 20 kanaler, dersom du bor utenfor de største byene. Med DAB og FM i Oslo-området har du et tilbud på totalt 20 – 22 kanaler. Mao, selv med dagens begrensede digitale kanalutvalg har tilbudet allerede blitt mer rettferdig.

Halden anno 2010
Ettersom utgangspunktet er så varierende, avhengig av hvor du bor i landet, har jeg tatt utgangspunkt i min egen hjemby – Halden. I Halden kan vi i dag ta inn 6 norske radiokanaler på FM; P1, P2, P3, P4, Radio Norge og Radio Prime. 


I tillegg har vi DAB-dekning i Halden, det gir oss til sammen tilgang på 19 kanaler (hvorav kun en, Radio Prime, bare finnes på FM).



Hva opplever en haldenser på lufta 2011 - 2014?
Jeg vil gjøre oppmerksom på at det er min egen kreativitet som har fått fritt spillerom nedenfor. Ingen av de ”nye kanalene” jeg har lekt med her har noen rot i virkeligheten. Dvs jeg har ikke basert noen av spådommene på samtaler med de berørte aktørene. Det gjelder også i forhold til eksisterende FM kanaler som jeg har spådd vil starte å sende på DAB.
  
Jeg tror en profesjonell lokal radioaktør vil se mulighetene som ligger i digital kringkastning. Innholdsmessig vil man kunne tilby befolkningen i sitt nedslagsfelt mer innhold og, ikke minst, gjenbruke innhold i flere sammenhenger, mot flere målgrupper. Kommersielt åpner større konsesjonsområder for konkurranse på mer like vilkår med de lokale/regionale avisene. Publikum vil dessuten kunne lytte på sine lokale radiokanaler oftere ettersom dekningen i bil vil bli mer likeverdig mer rikskanalene. Man kan eksempelvis bo i Halden, kjøre bil til jobb i Moss og lytte på sin lokale variant av Radio Prime hele veien.

Med en lokal multiplex for Østfold vil Radio Prime innen 2014 kunne gjøre tilgjengelig sine 4 lokale varianter (Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss) for alle i hele fylket. Videre vil de kunne lage nisjekanaler. Jeg har tillatt meg å foreslå ”Prime Live” med direkte hockeysendinger fra Sparta, Stjernen og Comet eller fotballoverføringer fra kampene til Fredrikstad, Sarpsborg og Kvik… Østfold er som kjent et fylke med lange rocketradisjoner, disse bør hedres med ”Prime Rock”. Jeg tror også østfoldingene vil elske en, såkalt ”talkradio”, det er få i landet som er så glade i å preke om alt som rører seg…

Nye riksdekkende aktører
Innen utgangen av 2014 håper jeg de riksdekkende DAB-nettene er bygd til å dekke minst 90 % av befolkningen. På denne nasjonale arenaen tipper jeg vi vil kunne glede oss over kjente radiobrands som Radio Tango, Klem FM, Radio Metro, og The Voice. P4 Bandit vil nok også gjenfødes. Av nyheter i eteren kan vi kanskje glede oss over dansebandmusikk og country fra en norsk versjon av svenske Dansbandskanalen. Jeg tror Radio Nova vil kunne gjøre nasjonal suksess med ”Nova Riks” – en kanal med innhold fra studentradioer i hele Norge. Jærradiogruppen eller andre kan tenkes lage tilsvarende rikskanal med innhold fra gode lokalradioer landet rundt.
Totalt 35 kanaler i løpet av 2014. Alle disse kan få plass i to nett, dersom man benytter DAB +.

Voksende tilbud frem til 2017
2015: ”Frikanalen Radio” ser dagens lys og tilbyr organisasjoner med et budskap å nå ut til hele landet. Svein Larsen har fått tilbake troen på DAB og lanserer også The Beat som en nasjonal Hip Hop og R´n´B kanal. Kristen Riksradio virkeliggjør sin drøm om en nasjonal 24 timers kristenradio med Pesju.

2016: Radio 3 Norge tar som første webradio spranget ut i kringkastningen. Radio Tango tilbyr enda mer alternativ rock gjennom ”Radio Tango II”. Halden Nærradio gjenoppstår som menighetenes fellesradio i Halden. Norsk musikk blir mer enn konsesjonsfyll når NRJ lanserer en full versjon av ”NRJ Norsk”.

2017: Radio Prime feirer 10 år med "Allsang på Grensen" og lanserer ”Prime Allsang”. Quarten dukker opp igjen, denne gangen som festivalradioen ”Q Radio” og følger musikkfestivaler innen- og utenlands. NRK gru-gleder seg over at deres storebror og store forbilde blir å høre i den norske eteren med BBC Radio 1. Vår største innvandrergruppe får et eget tilbud gjennom Sveriges Radio P1. Og for at ikke våre naboer i sør skal blir sure gjør vi også plass til Danmarks Radio P1.


Dette skulle bety at nordmenn flest, ikke bare haldensere, kan la seg glede, irritere, underholde og informere av 46 kanaler i 2017. Fremdeles kan vi få plass til nesten 30 kanaler til, med de frekvensressursene som er tiltenkt digitalradio i Norge, dersom markedet tillater det.

La oss bygge en fremtid for radio – nå!



onsdag 22. september 2010

Radiodigitaliseringen og miljø


Min kollega, Jarle Ruud, har skrevet om dette temaet på sin blogg. Vel verdt å lese for deg som både er opptatt av radio og miljø.

Du finner innlegget her.




torsdag 16. september 2010

Ja til digital lokalradio!

Rådgivnings- og analyse-selskapet LAC 2.0 leverte i dag sin utredning om mulighetene for digitalisering av lokalradio i Norge. Rapporten "Norske lokalradioer ved overgang til digital kringkastning" slår fast at det definitivt er mulig å digitalisere lokalradio uten at bransjen økonomisk skal brekke ryggen. Videre sier rapporten at det finnes en rekke alternative modeller for hvordan lokalradioene kan digitalisere sin kringkastning.

Nå er det opp til politikerne og legge til rette for at lokalradioenes kan sikre sin fremtid i den digitale verden. Ikke bare kan lokalradioen sikre sin eksistens, men den kan også styrke sin posisjon betraktelig med bedre mottaksforhold, større dekningsområder og plass til mer lokaltinnhold. Jeg har skrevet mye om lokalradioenes fordeler her tidligere i innlegget, "Digital fremtid, også for lokalradioen"

Men alt hviler ikke på politikerne. De må gjøre sitt i den kommende stortingsmeldingen og i oppfølgingen av den, men hele radiobransjen må også konstruktivt samarbeide om å finne de beste løsningene. Det ønsker vi i Digitalradio Norge å bidra til.






tirsdag 31. august 2010

”Ja til radio” i butikk


En av hovedmålsetningene med ”Ja til radio” er å forberede folk på at også radio vil digitaliseres, slik som alle andre mediekanaler. 

Hi-Fi klubbens nettside i august
Derfor er det svært gledelig å se at store aktører i elektronikkbransjen de siste ukene har fulgt opp med Ja-merking av digitalradioer i butikkene og ”Ja til radio”-informasjon på nettet og i sine kundeaviser.



Bilde fra Elkjøp Halden i slutten av august
Elkjøp har til og med gjort de første forsøkene med innbytterabatt på gamle fm-radioer. Dette tror jeg vi får se mye mer av i årene som kommer. Det er positivt for alle parter. Lytterne får billigere og bedre radioapparater og flere kan nyte godt av et bredere digitalt radiotilbud, elektronikkhandelen får økt omsetning, digitale radiokanaler (på DAB og nett) når ut til flere lyttere og ikke minst er det positivt for miljøet når gamle fm-radioer leveres inn til resirkulering.  


Mer info og et bredt tilbud av radioer og adaptere hos Hi-Fi klubben




onsdag 25. august 2010

Hvorfor digitalisering, hvorfor DAB og Internett, hvorfor ikke FM?

Jeg vil hevde at radio, som mediekanal, står foran sin største utfordring noen sinne i årene fremover. Dette som konsekvens av utviklingen som har skjedd med de andre mediekanaler de siste årene. Dvs digitaliseringen av mediene som har medført et kontinuerlig voksende tilbud av innhold i alle kanaler. Det ville være svært naivt av radiobransjen og tro at denne digitaliseringen ikke påvirker bruken av radio over tid. Skal radio henge med i denne konkurransen, må man kunne utvikle mediekanalen og tilby brukerne den valgfriheten som folk har blitt vant til. Spesielt yngre målgrupper.

Teknologiskifte

Svaret er i mine øyne helt åpenbart. Radio må digitaliseres og det haster. Skal radioen kunne digitaliseres må dessverre folk bytte ut sine apparater. Det gjelder uansett hvilken teknologi man velger. Mao er et krevende teknologiskifte uunngåelig dersom radio skal forbli en sterk mediekanal i fremtiden.

Etter en svært lang overgangsperiode fra AM til FM, har radio i Norge hatt FM som hovedplattform. Fremdeles foregår rundt 90 % av radiolyttingen i vårt land via FM, selv om vi har hatt digitale alternativer i ca 15 år (Internett og DAB).

Hvorfor har så ikke Internett og DAB, som distribusjonskanaler av radio, fått en større oppslutning i løpet av denne perioden? Innledningsvis kan man si at det er relativt få som opplever FM som dårlig, før man har opplevd noe bedre. I hvert fall dersom man bor i sentrale østlandsstrøk og har tilgang på en del kanaler med god dekning. Nedenfor har jeg sett nærmere på de øvrige hovedårsakene til at Internett og DAB ikke har utkonkurrert FM i et åpent marked og hvorfor det vil kreve en tydelig plan og styring for å gjennomføre et slikt teknologiskifte.

Internett – på plussiden

Innhold
Radio via internett kan tilby et enormt utvalg av kanaler. Det finnes nisjekanaler for enhver smak, i hvert fall dersom man leter utenfor landets grenser.

Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via internett byr også på en del ekstra funksjonalitet. Dette varierer ofte fra kanal til kanal. Eksempler er metadata som forteller hva du lytter til, hva som har vært sendt og hva som skal sendes. Interaktivitet med menneskene bak kanalen eller funksjonalitet for å reagere på eller kjøpe innholdet. Radio via internett tilbyr i flere sammenhenger bilder og video knyttet opp mot radioinnholdet for de som ønsker å oppleve mer.

Internett – på minussiden

Radioens basisegenskaper
Radio via internett ivaretar ikke radioens basisegenskaper på en tilfredsstillende måte pr i dag og i uoverskuelig fremtid. Jeg sikter da til at radio må være gratis for lytterne og, ikke minst, enkel i bruk, tilgjengelig overalt og velegnet for lytting i bevegelse. Dette er avgjørende grunnleggende egenskaper som radioen har fått gjennom mange tiår med kringkastning.

På tross for internetts utbredelse og enorme tilbud av radiokanaler har ikke radiolytting via nett blitt noe reelt alternativ til kringkastning noe sted i verden. Derimot et svært godt supplement.

DAB på plussiden

Radioens basisegenskaper
Radio via DAB ivaretar radioens basisegenskaper på en svært god måte. DAB er gratis i bruk for lyttere, slik som FM. DAB er utviklet for mottak i bevegelse, og dermed meget godt egnet for mottak i bil. DAB er en mer effektiv sendeteknologi enn FM og kan bygges ut til å gi en langt bedre dekning for flere kanaler, til en lavere pris, enn hva som er mulig med FM.

Innhold
Radio via DAB kan ikke tilby ubegrenset med innhold og kanaler, men allikevel lagt mer enn på FM. I Norge vil man kunne etablere rundt et 70-talls kanaler over hele landet på DAB dersom man ønsker å utnytte Norges nåværende frekvenskapasitet til det maksimale.

Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via DAB har ikke en egen returkanal og kan mao ikke tilby interaktivitet på samme måte som internett. DAB kan allikevel tilby langt flere tilleggetjenester enn FM både når det gjelder metadata og multimedia.

DAB på minussiden

Uferdig tilbud
Radio via DAB lider primært sett av å ikke være ferdig utbygd. En ting er tilgangen på apparater ute hos folk, men for at folk skal være interessert i å kjøpe nye apparater, må de få kunnskap om hvilke fordeler den nye teknologien har. Skal man overbevise folk om disse fordelene, må de kunne bevises og være tilgjengelig. Fordelen folk flest er opptatt av er innhold, dvs et større kanaltilbud. Videre at dette tilbudet er tilgjengelig overalt hvor man ønsker å benytte det. For at ”noen” skal ta kostnadene ved å lage mer innhold og bygge ut sendernettene godt nok, må man ha rammebetingelser og langsiktighet som gjør det forsvarlig med slike store investeringer. Slike rammebetingelser har manglet i de 15 årene DAB har eksistert i Norge. Derfor er vi i en ”høna og egget”-problemstilling. De eneste som kan bryte oss ut av dette er mao politikerne.

Distribusjonskostnader
Radio via DAB er lagt rimeligere enn FM pr radiokanal, men ikke så billig at man kan dobbeltdistribuere DAB og FM i årevis. De store FM-nettene i Norge er gamle og står foran enorme nyinvesteringer dersom de skal fungere tilfredsstillende som den bærende distribusjonsplattformen i mange år fremover. En langvarig dobbeldistribusjon på FM og DAB er derfor umulig for kommersielle aktører i et lite land som Norge. For NRK vil det gå ut over innholdsproduksjonen og være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning.

DAB/internett - ikke et enten eller

Heldigvis er det ikke snakk om et enten eller, når det gjelder de digitale plattformene. Jeg er overbevist om at radio i fremtiden vil være avhengig av flere distribusjonsplattformer. Dog mener jeg det er helt avgjørende å ha en sterk kringkastningsplattform i bunn, som sikrer radioens basisegenskaper. DAB og internett utfyller hverandre svært godt. I radioapparater som både har Internett og DAB får man det aller beste tilbudet og kan utnytte det beste fra begge plattformene.

I tillegg til dette distribueres allerede radio via digital-tv plattformene. Disse tilbyr et bredt utvalg av kanaler rett til ”boksen” som står mest sentralt plassert i de fleste norske hjem.

Rask utvikling, men tidkrevende prosess

Den teknologiske utviklingen stopper heldigvis aldri og vi kommer selvsagt til å se løsninger vi ikke kjenner i dag. Av den grunn kan man heller ikke sitte å vente på den optimale teknologien, det vil alltid komme noe bedre. Pc og mobilverden har vist oss hvor raskt utviklingen kan gå. Samme takt kan vi ikke ha når det gjelder kringkastning. Utfordringen med å skifte ut alle FM radioene viser oss nettopp det. Slike teknologiskifter må få lov til å ta tid, AM til FM tok 40 - 50 år, i Norge (som var tidlig ute) har overgangen til DAB og internett til nå tatt 15 år. Vi runder nok 20 år med god margin før vi er ferdige. Skulle vi restartet prosessen nå, med en ny teknologi, ville det sannsynligvis tatt bortimot like lang tid. Det er tidkrevende å få nok land til å enes om og vedta slike standarder. Nye sendernette må bygges ut tilstrekkelig og verdens elektronikk produsenter skal overbevises og sørge for å få nye radioapparater ut i salg. For å nevne noen av utfordringene.

Først et stort løft, så videreutvikling

Videreutviklingen av DAB standarden, jeg sikter da til DMB og DAB+, viser hvordan man kan bygge ut en plattform og allikevel gjøre forbedringer som tilpasser teknologien til tiden og markedet vi lever i. DAB-familien har fremdeles stort utviklingspotensiale som vi vil nyte godt av i mange år fremover. Ikke minst, tror jeg på samspillet mellom digital kringkastning og internett. Radioapparatene vil i årene som kommer gjøre dette så smidig at folk overhode ikke vil reflektere over om de lytter via den ene eller andre plattformen, der flere er tilgjengelig.



fredag 20. august 2010

Strømforbruk FM vs DAB

Strømforbruk kan ses på fra to hold. 1) Strømforbruk i radioapparatene og 2) strømforbruk på senderne. Nedenfor har jeg, ved hjelp av gode kilder, redegjort for hvordan strømforbruket fortoner seg når man sammenligner FM og DAB.

1) Strømforbruk i radioapparatene
Strømforbruket på de første DAB-radioene var vesentlig høyere enn på FM-radioene. Men utviklingen har gått videre her også og i dag er det svært liten forskjell på radioene. Selve mottagerdelen i et radioapparat utgjør generelt ca 10 % av strømforbruket, resten er typisk forsterker, display, etc. En DAB-mottager bruker ca 10 % mer strøm enn en FM-mottager. Mao er en nyere DAB-radio ca 1 % mer strømkrevende enn en FM-radio (kilde: Frontier Silicon). I tillegg vil utviklingen selvsagt gå videre å gjøre fremtidens radioer enda mindre strømkrevende.

2) Strømforbruk i sendernettene
Tore Øvensen har gjort en generell vurdering av energiforbruket i DAB- og FM-nett, denne er gjengitt nedenfor. Øvensen er pensjonist etter en lang karriere i NRK. Han har mer erfaring enn de fleste når det gjelder utbygging av sendernett i Norge. Han var med å bygge de første FM-nettene i Norge, hvor mye fremdeles er i drift, samt å utarbeide den norske frekvensplanen for FM-kringkasting, Geneve 84.

”Planleggingen av DAB sendernettene i Europa og Afrika på RRC 06 i Geneve ble basert på en mottakerfølsomhet (inngangsspenning på DAB-mottakeren) på ca. 8,5 µvolt. Denne minimumsverdien for mottak er basert på mobilmottak i omgivelser med store signalrefleksjoner fra omliggende terreng, altså ”worst case”. I slike omgivelser er FM-mottak nærmest umulig. Det analoge FM-systemet tåler ikke mottak av signaler reflektert fra fjellsider eller store bygninger i tillegg til det direkte signalet fra senderne. I områder med flatt terreng (øst-Norge) hvor mobil FM-mottaking går greitt, vil en god FM-mottaker i stereo kreve en inngangsspenning på ca. 50 µvolt.
DAB-systemets mulighet for å motta langt svakere signaler enn FM og evne til å utnytte positivt signaler reflektert fra terreng, skyldes digital overføring med en stor grad av feilbeskyttelse av overført bit-strøm.

Ut fra denne følsomhetsbetaktningen trenger vi minst 5 ganger sterkere FM-sendere enn DAB-sendere for samme dekning.  Dette er ikke hele sannheten,  fordi FM-mottak blir forstyrret i store deler av Norge pga topografien.  Det kreves derfor mange små FM-sendere (omformere) i disse områdene. Det er ikke tilfelle for DAB. DAB-systemet gir derfor en stor besparelse i antall sendere.

En vanlig FM-hovedsender har en sendereffekt på 10 kW. Ved FM har vi høy virkningsgrad på sendernes effektforsterkere, ca. 70%. Tilført effekt fra strømnettet for en slik sender blir derfor ca. 14 kW.

En DAB hovedsender har en sendereffekt på 2 kW. Effektforsterkerne har en lav virkningsgrad, ca. 25%. Tilført effekt fra nettet for en slik sender blir da 8 kW.

Effektforbruk per program:
FM :    14 kW
DAB :  8/6 = 1,3 kW  dersom multipleksen har 6 programmer ( 6 eininger).





I praksis har vi flere enn 6 programmer i multpleksen, 8 – 10 programmer. Tar vi dessuten hensyn til at antall sendere i et DAB-nett er langt lavere enn for FM vil energiforbruket per program i et DAB sendernett være nærmere 5% sammenliknet med FM.”






onsdag 18. august 2010

DAB og/eller DAB+

Debatten om Norge burde skifte til den ”nye DAB+ standarden” og legge vekk den ”utdaterte DAB standarden” er interessant. Det er forsøkt fra flere hold å fremstille dette som to vidt forskjellige tekniske løsninger og at Norge kanskje kan blir presset til å kaste hele DAB-satsningen over bord og gjøre en gjøre en kostbar snuoperasjon over på DAB+ senere dersom vi fortsetter med DAB nå.

Under betegnelsen DAB, eller i DAB-familien finner vi egentlig 3 varianter: DAB, DAB+ og DMB. De to første overfører lyd og tilleggsinformasjon, den siste lyd og video. Alle tre kan brukes i samme sendernett samtidig, slik at du som lytter/seer kan bytte fra tv-sending (miniTV på Østlandet) til digitalradio i samme apparat. DAB+ og DMB er altså videreutviklinger av den opprinnelige DAB standarden og viser at DAB er i stadig utvikling, slik som de fleste andre teknologier vi omgir oss med.

DAB-familen er såkalt bakoverkompatibel, dvs at nye apparater som eksempelvis har DAB+ også kan ta i mot DAB signaler, men ikke motsatt. Det er av den grunn at vi ikke ønsker å skifte fra DAB til DAB+ på de eksisternede kanalene i dag. Det ville medført at mange av de ca 800 000 som har tilgang på et DAB-apparater, ville mistet sitt tilbud. Denne utfordringen vil bli mindre om noen år ettersom de fleste apparater som selges i Norge nå allerede har DAB+. Unntaket er for bil, der tar overgangen til DAB+ litt lengre tid enn for øvrige apparattyper.

Lydkvalitet
DAB er basert på mpeg 2 og DAB+ er basert på AAC. Bakgrunnen for DAB+ var at man ønsket å få plass til flere kanaler på mindre båndbredde enn tidligere. Tilsvarende utviklingen som for øvrig har skjedd på koding av lyd i andre sammenhenger som musikkfiler og streaming. Resultatet ble at man kunne få samme opplevde lydkvalitet med bruk av mindre båndbredde. Gevinsten er altså rimeligere distribusjon for radiokanalene. Bedre lydkvalitet oppnår man bare så lenge man benytter begrenset båndbredde, dvs mindre enn 128 kbps.

Digitalradio Norge er selvsagt ikke i mot DAB+, vi ønsker at aktørene selv skal få velge hvilket format de vil benytte, men antar at når apparatene hos folk stort sett kan motta DAB+ vil de fleste radiokanalene velge dette. Vi tror nye kanaler, spesielt lokalradio, vil komme i DAB+ formatet ettersom dette blir mer kostnadseffektivt på sendersiden. Skifte fra DAB til DAB+ er kun en programvareoppdatering i sendernettet og sendinger med disse to formatene kan altså foregå parallelt i samme nett om ønskelig.




tirsdag 17. august 2010

Om "Ja til radio"

Jeg har fått noen tilbakemeldinger fra folk som mener at vi ikke uttrykker vår egentlige agenda i "ja til radio"-kampanjen. Det hevdes at vårt egentlige mål primært er å stenge FM. Andre mener vi gjør dette for å holde konkurransen borte og noen mener vi ønsker å ta livet av lokalradioer. 

Til de to siste punktene vil jeg svare følgende: 1) Digitalradio øker konkurransen, det er plass til langt flere aktører i en digital radioverden enn på FM. 2) Lokalradioene har alltid hatt store utfordringer. Digitaliseringen vil også være det, men den kan samtidig løse mange av de hovedutfordringene man har hatt til nå, les mer om det her.

Men tilbake til ”Ja til radio”. Vi kommuniserer at største delen av radiobransjen ønsker å digitalisere radioen og at det betyr mer radio til flere. Vi vil at folk skal være forberedt på at digitaliseringen vil komme. Det er hensikten med kampanjen, i tillegg til å sette radio og selve digitaliseringsprosessen på dagsorden.

"La utviklingen gå sin gang" har jeg hørt noen si, eller ”er digitalradio så bra, så vil det komme av seg selv”. Dette høres ut som en svært enkel løsning på det hele, men dessverre er det ikke praktisk mulig, uten å sette radioens fremtid i fare. La meg begynne med litt bakgrunn om hvorfor radio må digitaliseres.

Radio er den eneste mediekanalen hvor mer enn 90 % av bruken fremdeles er analog - mao via FM. Dessverre er FM-nettet fullt og kan ikke videreutvikles med verken mer innhold eller nye tjenester.  Vi vet at alle de andre mediekanalene stadig øker sitt tilbud til publlikum og folk forventer dette, spesielt de yngre. Vi som jobber i, og lever av, radio, kan ikke bare sitte og se på denne utviklingen, lukke øynene og late som at digitaliseringen av mediene ikke angår radio.

Dersom folk aldri skal kunne skifte ut sine gamle radioapparater, tvinger man radio til å forbli i en analog skygge, uten videreutviklingsmuligheter. Det vil etter hvert være starten på slutten for radio, mener jeg.

Allikevel har jeg stor forståelse for at dette er en lang prosess og at folk trenger god tid på å skifte ut sine apparater. Heldigvis kjøper nordmenn allerede ca 750 000 radioer hvert år. Av den grunn har vi startet informasjonsarbeidet med fortelle folk at radio vil digitaliseres og at man derfor neste gang man kjøper en radio, bør kjøpe et apparat som også har digitalt mottak. Starten på dette arbeidet er kampanjen "Ja til radio". I følge Gallup er det ca 3 - 4 millioner radioapparater i daglig bruk, med riktig informasjon, i god tid, vil derfor mange av disse apparatene kunne være skiftet ut gjennom det naturlige salget.

I går startet Norges første innbyttekampanje av radioer, hvor du får 15 % rabatt på en ny digitalradio dersom du leverer inn en gamle FM-radio. På den måten kan vi også gjøre miljøet en tjeneste ved å få resirkulert mange gamle radioer som sjelden eller aldri brukes. De er det svært mange av.

Tilbake til hvorfor FM nettet må stenges på sikt. Digitalradio Norge har tatt til ordet for at FM stenges i 2017, kanskje med unntak for de minste kanalene i de minst befolkede områdene. Da er det ingen radiokanaler som lenger har konsesjon for å sende på FM. Det er også så langt frem i tid at folk flest har fått god tid til å bytte ut de fleste apparatene, eller kjøpe adaptere som gjør at de gamle analoge apparatene fremdeles kan brukes. Norge er et land med få mennesker, men med et relativt stort areal og en særdeles utfordrende topografi når det gjelder kringkastning. Det er derfor ikke mulig å opprettholde kostbare FM-nett, som dessuten vil trenger betydelig oppussing i årene fremover dersom de skal brukes videre, og samtidig bygge ut digitale nett. På et eller annet tidspunkt må denne dobbeldistribusjonen stoppe.


Norge har hatt nettradio og DAB i ca 15 år, i tillegg til radio via digital-tv i store deler av denne perioden. Det lyttes mer til DAB enn nettradio, men disse distribusjonsteknologiene vil ikke slå gjennom før det legges en plan for hvordan utskiftningen av sendeteknologi og radioapparater skal skje.

Vi tror folk til syvende og sist er aller mest opptatt av innholdet i radioen, og at det er viktigere enn både apparatene og spesielt sendeteknologien. Digitalradio gir folk mer innhold og ikke minst et mer rettferdig tilbud til hele landet.

Jeg forstår at også denne endringsprosessen er tung å ta innover seg, men jeg er helt overbevist om at når vi har lagt den bak oss, er det ytterst få som vil angre. Akkurat slik som det har vært med de fleste andre teknologiskifter gjennom historien.

Noen ganger må man ta beslutninger, som kan være upopulære innledningsvis, for å komme videre.


søndag 15. august 2010

Radio-paranoid

Tirsdag 3. august hadde Per Morten Hoff, generalsekretær for IKT Norge nok et innlegg i debatten om digitaliseringen av radio i papirutgaven av VG. Denne gangen i forbindelse med kampanjen "Ja til radio".
Faksimile: VG tirsdag 3. august
Digitalradio Norge har sluttet å kommentere utspill fra Hoff, men når han nok en gang serverer så mange omtrentligheter og faktafeil klarer jeg allikevel ikke å la være å komme med en kommentar.

Faksimile: Avtale mellom NRK og IKT Norge
For snart ett år siden undertegnet Per Morten Hoff en avtale med NRK (se faksimile til høyre), som er offentlig tilgjengelig på Kulturdepartementets nettsider, om prosessen rundt digitaliseringen av radio i Norge. Av dette dokumentet kan man lese at IKT Norge var enig med NRK om en overgang fra FM til digitalradio, sitat: ”Som direkte erstatningsteknologi for FM er det enighet om at det er Eureka 147 som er relevant (både DAB og DAB+ er basert på Eureka 147)” og videre ”Et fremtidsrettet og vellykket teknologiskifte, som gavner radioaktørene, bransjen og sluttbrukerne, vil være knyttet til en avvikling av FM når tidspunktet og de nødvendige markedsmessige forhold ligger til rette for det.”

Jeg registrerer nå at IKT Norge ikke lenger mener at FM skal avvikles og spør dermed hva slags troverdighet organisasjonen har når standpunkt snus opp ned på mindre enn ett år. Jeg spør videre om IKT Norge oppfyller sine egne visjoner og målsetninger ved å agere på en slik måte.

I debattartikkelen i VG sier Hoff at digitalradio vil gi et svært begrenset radiotilbud og antyder kun 6 kanaler, det er direkte feil. Hoff vet at DAB digitalradio vil gi folk et langt større tilbud enn på FM, over tid opp mot et 70-talls kanaler dersom man ønsker å utnytte Norges frekvensressurser maksimalt. På denne måten bidrar Hoff fortsatt til å spre usikkerhet om digitalradio hos forbrukere og politikere, i stedet for å bidra konstruktivt for å få til et godt teknologiskifte. Det er ikke økonomi i et lite land som Norge til å ha to fullverdige radionett. Digitalradio Norge mener derfor at DAB digitalradio, som gir et stort kanalmangfold, er å foretekke fremfor FM, som opprettholder monopoler og hindrer økt konkurranse. FM-båndet er fullt og kan aldri gi hele befolkningen et bredt og rettferdig kanaltilbud.

www.jatilradio.no
Digitalradio Norge koordinerer kampanjen ”Ja til radio” som er en dugnad for radioens fremtid. Kampanjens avsendere er kanalene som utgjør mer enn 90 % av radiolyttingen i Norge. Med ”Ja til radio” ønsker radiobransjen å formidle at radio også vil digitaliseres slik som alle andre mediekanaler. Videre at digitaliseringen medfører at hele landet vil få et langt større radiotilbud. Når folk får informasjon om dette i god tid, har man mulighet til å kjøpe en radio som både har FM og digitalt mottak neste gang man kjøper et radioapparat.

Fortsatt god radiosommer!