tirsdag 31. august 2010

”Ja til radio” i butikk


En av hovedmålsetningene med ”Ja til radio” er å forberede folk på at også radio vil digitaliseres, slik som alle andre mediekanaler. 

Hi-Fi klubbens nettside i august
Derfor er det svært gledelig å se at store aktører i elektronikkbransjen de siste ukene har fulgt opp med Ja-merking av digitalradioer i butikkene og ”Ja til radio”-informasjon på nettet og i sine kundeaviser.



Bilde fra Elkjøp Halden i slutten av august
Elkjøp har til og med gjort de første forsøkene med innbytterabatt på gamle fm-radioer. Dette tror jeg vi får se mye mer av i årene som kommer. Det er positivt for alle parter. Lytterne får billigere og bedre radioapparater og flere kan nyte godt av et bredere digitalt radiotilbud, elektronikkhandelen får økt omsetning, digitale radiokanaler (på DAB og nett) når ut til flere lyttere og ikke minst er det positivt for miljøet når gamle fm-radioer leveres inn til resirkulering.  


Mer info og et bredt tilbud av radioer og adaptere hos Hi-Fi klubben




onsdag 25. august 2010

Hvorfor digitalisering, hvorfor DAB og Internett, hvorfor ikke FM?

Jeg vil hevde at radio, som mediekanal, står foran sin største utfordring noen sinne i årene fremover. Dette som konsekvens av utviklingen som har skjedd med de andre mediekanaler de siste årene. Dvs digitaliseringen av mediene som har medført et kontinuerlig voksende tilbud av innhold i alle kanaler. Det ville være svært naivt av radiobransjen og tro at denne digitaliseringen ikke påvirker bruken av radio over tid. Skal radio henge med i denne konkurransen, må man kunne utvikle mediekanalen og tilby brukerne den valgfriheten som folk har blitt vant til. Spesielt yngre målgrupper.

Teknologiskifte

Svaret er i mine øyne helt åpenbart. Radio må digitaliseres og det haster. Skal radioen kunne digitaliseres må dessverre folk bytte ut sine apparater. Det gjelder uansett hvilken teknologi man velger. Mao er et krevende teknologiskifte uunngåelig dersom radio skal forbli en sterk mediekanal i fremtiden.

Etter en svært lang overgangsperiode fra AM til FM, har radio i Norge hatt FM som hovedplattform. Fremdeles foregår rundt 90 % av radiolyttingen i vårt land via FM, selv om vi har hatt digitale alternativer i ca 15 år (Internett og DAB).

Hvorfor har så ikke Internett og DAB, som distribusjonskanaler av radio, fått en større oppslutning i løpet av denne perioden? Innledningsvis kan man si at det er relativt få som opplever FM som dårlig, før man har opplevd noe bedre. I hvert fall dersom man bor i sentrale østlandsstrøk og har tilgang på en del kanaler med god dekning. Nedenfor har jeg sett nærmere på de øvrige hovedårsakene til at Internett og DAB ikke har utkonkurrert FM i et åpent marked og hvorfor det vil kreve en tydelig plan og styring for å gjennomføre et slikt teknologiskifte.

Internett – på plussiden

Innhold
Radio via internett kan tilby et enormt utvalg av kanaler. Det finnes nisjekanaler for enhver smak, i hvert fall dersom man leter utenfor landets grenser.

Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via internett byr også på en del ekstra funksjonalitet. Dette varierer ofte fra kanal til kanal. Eksempler er metadata som forteller hva du lytter til, hva som har vært sendt og hva som skal sendes. Interaktivitet med menneskene bak kanalen eller funksjonalitet for å reagere på eller kjøpe innholdet. Radio via internett tilbyr i flere sammenhenger bilder og video knyttet opp mot radioinnholdet for de som ønsker å oppleve mer.

Internett – på minussiden

Radioens basisegenskaper
Radio via internett ivaretar ikke radioens basisegenskaper på en tilfredsstillende måte pr i dag og i uoverskuelig fremtid. Jeg sikter da til at radio må være gratis for lytterne og, ikke minst, enkel i bruk, tilgjengelig overalt og velegnet for lytting i bevegelse. Dette er avgjørende grunnleggende egenskaper som radioen har fått gjennom mange tiår med kringkastning.

På tross for internetts utbredelse og enorme tilbud av radiokanaler har ikke radiolytting via nett blitt noe reelt alternativ til kringkastning noe sted i verden. Derimot et svært godt supplement.

DAB på plussiden

Radioens basisegenskaper
Radio via DAB ivaretar radioens basisegenskaper på en svært god måte. DAB er gratis i bruk for lyttere, slik som FM. DAB er utviklet for mottak i bevegelse, og dermed meget godt egnet for mottak i bil. DAB er en mer effektiv sendeteknologi enn FM og kan bygges ut til å gi en langt bedre dekning for flere kanaler, til en lavere pris, enn hva som er mulig med FM.

Innhold
Radio via DAB kan ikke tilby ubegrenset med innhold og kanaler, men allikevel lagt mer enn på FM. I Norge vil man kunne etablere rundt et 70-talls kanaler over hele landet på DAB dersom man ønsker å utnytte Norges nåværende frekvenskapasitet til det maksimale.

Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via DAB har ikke en egen returkanal og kan mao ikke tilby interaktivitet på samme måte som internett. DAB kan allikevel tilby langt flere tilleggetjenester enn FM både når det gjelder metadata og multimedia.

DAB på minussiden

Uferdig tilbud
Radio via DAB lider primært sett av å ikke være ferdig utbygd. En ting er tilgangen på apparater ute hos folk, men for at folk skal være interessert i å kjøpe nye apparater, må de få kunnskap om hvilke fordeler den nye teknologien har. Skal man overbevise folk om disse fordelene, må de kunne bevises og være tilgjengelig. Fordelen folk flest er opptatt av er innhold, dvs et større kanaltilbud. Videre at dette tilbudet er tilgjengelig overalt hvor man ønsker å benytte det. For at ”noen” skal ta kostnadene ved å lage mer innhold og bygge ut sendernettene godt nok, må man ha rammebetingelser og langsiktighet som gjør det forsvarlig med slike store investeringer. Slike rammebetingelser har manglet i de 15 årene DAB har eksistert i Norge. Derfor er vi i en ”høna og egget”-problemstilling. De eneste som kan bryte oss ut av dette er mao politikerne.

Distribusjonskostnader
Radio via DAB er lagt rimeligere enn FM pr radiokanal, men ikke så billig at man kan dobbeltdistribuere DAB og FM i årevis. De store FM-nettene i Norge er gamle og står foran enorme nyinvesteringer dersom de skal fungere tilfredsstillende som den bærende distribusjonsplattformen i mange år fremover. En langvarig dobbeldistribusjon på FM og DAB er derfor umulig for kommersielle aktører i et lite land som Norge. For NRK vil det gå ut over innholdsproduksjonen og være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning.

DAB/internett - ikke et enten eller

Heldigvis er det ikke snakk om et enten eller, når det gjelder de digitale plattformene. Jeg er overbevist om at radio i fremtiden vil være avhengig av flere distribusjonsplattformer. Dog mener jeg det er helt avgjørende å ha en sterk kringkastningsplattform i bunn, som sikrer radioens basisegenskaper. DAB og internett utfyller hverandre svært godt. I radioapparater som både har Internett og DAB får man det aller beste tilbudet og kan utnytte det beste fra begge plattformene.

I tillegg til dette distribueres allerede radio via digital-tv plattformene. Disse tilbyr et bredt utvalg av kanaler rett til ”boksen” som står mest sentralt plassert i de fleste norske hjem.

Rask utvikling, men tidkrevende prosess

Den teknologiske utviklingen stopper heldigvis aldri og vi kommer selvsagt til å se løsninger vi ikke kjenner i dag. Av den grunn kan man heller ikke sitte å vente på den optimale teknologien, det vil alltid komme noe bedre. Pc og mobilverden har vist oss hvor raskt utviklingen kan gå. Samme takt kan vi ikke ha når det gjelder kringkastning. Utfordringen med å skifte ut alle FM radioene viser oss nettopp det. Slike teknologiskifter må få lov til å ta tid, AM til FM tok 40 - 50 år, i Norge (som var tidlig ute) har overgangen til DAB og internett til nå tatt 15 år. Vi runder nok 20 år med god margin før vi er ferdige. Skulle vi restartet prosessen nå, med en ny teknologi, ville det sannsynligvis tatt bortimot like lang tid. Det er tidkrevende å få nok land til å enes om og vedta slike standarder. Nye sendernette må bygges ut tilstrekkelig og verdens elektronikk produsenter skal overbevises og sørge for å få nye radioapparater ut i salg. For å nevne noen av utfordringene.

Først et stort løft, så videreutvikling

Videreutviklingen av DAB standarden, jeg sikter da til DMB og DAB+, viser hvordan man kan bygge ut en plattform og allikevel gjøre forbedringer som tilpasser teknologien til tiden og markedet vi lever i. DAB-familien har fremdeles stort utviklingspotensiale som vi vil nyte godt av i mange år fremover. Ikke minst, tror jeg på samspillet mellom digital kringkastning og internett. Radioapparatene vil i årene som kommer gjøre dette så smidig at folk overhode ikke vil reflektere over om de lytter via den ene eller andre plattformen, der flere er tilgjengelig.



fredag 20. august 2010

Strømforbruk FM vs DAB

Strømforbruk kan ses på fra to hold. 1) Strømforbruk i radioapparatene og 2) strømforbruk på senderne. Nedenfor har jeg, ved hjelp av gode kilder, redegjort for hvordan strømforbruket fortoner seg når man sammenligner FM og DAB.

1) Strømforbruk i radioapparatene
Strømforbruket på de første DAB-radioene var vesentlig høyere enn på FM-radioene. Men utviklingen har gått videre her også og i dag er det svært liten forskjell på radioene. Selve mottagerdelen i et radioapparat utgjør generelt ca 10 % av strømforbruket, resten er typisk forsterker, display, etc. En DAB-mottager bruker ca 10 % mer strøm enn en FM-mottager. Mao er en nyere DAB-radio ca 1 % mer strømkrevende enn en FM-radio (kilde: Frontier Silicon). I tillegg vil utviklingen selvsagt gå videre å gjøre fremtidens radioer enda mindre strømkrevende.

2) Strømforbruk i sendernettene
Tore Øvensen har gjort en generell vurdering av energiforbruket i DAB- og FM-nett, denne er gjengitt nedenfor. Øvensen er pensjonist etter en lang karriere i NRK. Han har mer erfaring enn de fleste når det gjelder utbygging av sendernett i Norge. Han var med å bygge de første FM-nettene i Norge, hvor mye fremdeles er i drift, samt å utarbeide den norske frekvensplanen for FM-kringkasting, Geneve 84.

”Planleggingen av DAB sendernettene i Europa og Afrika på RRC 06 i Geneve ble basert på en mottakerfølsomhet (inngangsspenning på DAB-mottakeren) på ca. 8,5 µvolt. Denne minimumsverdien for mottak er basert på mobilmottak i omgivelser med store signalrefleksjoner fra omliggende terreng, altså ”worst case”. I slike omgivelser er FM-mottak nærmest umulig. Det analoge FM-systemet tåler ikke mottak av signaler reflektert fra fjellsider eller store bygninger i tillegg til det direkte signalet fra senderne. I områder med flatt terreng (øst-Norge) hvor mobil FM-mottaking går greitt, vil en god FM-mottaker i stereo kreve en inngangsspenning på ca. 50 µvolt.
DAB-systemets mulighet for å motta langt svakere signaler enn FM og evne til å utnytte positivt signaler reflektert fra terreng, skyldes digital overføring med en stor grad av feilbeskyttelse av overført bit-strøm.

Ut fra denne følsomhetsbetaktningen trenger vi minst 5 ganger sterkere FM-sendere enn DAB-sendere for samme dekning.  Dette er ikke hele sannheten,  fordi FM-mottak blir forstyrret i store deler av Norge pga topografien.  Det kreves derfor mange små FM-sendere (omformere) i disse områdene. Det er ikke tilfelle for DAB. DAB-systemet gir derfor en stor besparelse i antall sendere.

En vanlig FM-hovedsender har en sendereffekt på 10 kW. Ved FM har vi høy virkningsgrad på sendernes effektforsterkere, ca. 70%. Tilført effekt fra strømnettet for en slik sender blir derfor ca. 14 kW.

En DAB hovedsender har en sendereffekt på 2 kW. Effektforsterkerne har en lav virkningsgrad, ca. 25%. Tilført effekt fra nettet for en slik sender blir da 8 kW.

Effektforbruk per program:
FM :    14 kW
DAB :  8/6 = 1,3 kW  dersom multipleksen har 6 programmer ( 6 eininger).





I praksis har vi flere enn 6 programmer i multpleksen, 8 – 10 programmer. Tar vi dessuten hensyn til at antall sendere i et DAB-nett er langt lavere enn for FM vil energiforbruket per program i et DAB sendernett være nærmere 5% sammenliknet med FM.”






onsdag 18. august 2010

DAB og/eller DAB+

Debatten om Norge burde skifte til den ”nye DAB+ standarden” og legge vekk den ”utdaterte DAB standarden” er interessant. Det er forsøkt fra flere hold å fremstille dette som to vidt forskjellige tekniske løsninger og at Norge kanskje kan blir presset til å kaste hele DAB-satsningen over bord og gjøre en gjøre en kostbar snuoperasjon over på DAB+ senere dersom vi fortsetter med DAB nå.

Under betegnelsen DAB, eller i DAB-familien finner vi egentlig 3 varianter: DAB, DAB+ og DMB. De to første overfører lyd og tilleggsinformasjon, den siste lyd og video. Alle tre kan brukes i samme sendernett samtidig, slik at du som lytter/seer kan bytte fra tv-sending (miniTV på Østlandet) til digitalradio i samme apparat. DAB+ og DMB er altså videreutviklinger av den opprinnelige DAB standarden og viser at DAB er i stadig utvikling, slik som de fleste andre teknologier vi omgir oss med.

DAB-familen er såkalt bakoverkompatibel, dvs at nye apparater som eksempelvis har DAB+ også kan ta i mot DAB signaler, men ikke motsatt. Det er av den grunn at vi ikke ønsker å skifte fra DAB til DAB+ på de eksisternede kanalene i dag. Det ville medført at mange av de ca 800 000 som har tilgang på et DAB-apparater, ville mistet sitt tilbud. Denne utfordringen vil bli mindre om noen år ettersom de fleste apparater som selges i Norge nå allerede har DAB+. Unntaket er for bil, der tar overgangen til DAB+ litt lengre tid enn for øvrige apparattyper.

Lydkvalitet
DAB er basert på mpeg 2 og DAB+ er basert på AAC. Bakgrunnen for DAB+ var at man ønsket å få plass til flere kanaler på mindre båndbredde enn tidligere. Tilsvarende utviklingen som for øvrig har skjedd på koding av lyd i andre sammenhenger som musikkfiler og streaming. Resultatet ble at man kunne få samme opplevde lydkvalitet med bruk av mindre båndbredde. Gevinsten er altså rimeligere distribusjon for radiokanalene. Bedre lydkvalitet oppnår man bare så lenge man benytter begrenset båndbredde, dvs mindre enn 128 kbps.

Digitalradio Norge er selvsagt ikke i mot DAB+, vi ønsker at aktørene selv skal få velge hvilket format de vil benytte, men antar at når apparatene hos folk stort sett kan motta DAB+ vil de fleste radiokanalene velge dette. Vi tror nye kanaler, spesielt lokalradio, vil komme i DAB+ formatet ettersom dette blir mer kostnadseffektivt på sendersiden. Skifte fra DAB til DAB+ er kun en programvareoppdatering i sendernettet og sendinger med disse to formatene kan altså foregå parallelt i samme nett om ønskelig.




tirsdag 17. august 2010

Om "Ja til radio"

Jeg har fått noen tilbakemeldinger fra folk som mener at vi ikke uttrykker vår egentlige agenda i "ja til radio"-kampanjen. Det hevdes at vårt egentlige mål primært er å stenge FM. Andre mener vi gjør dette for å holde konkurransen borte og noen mener vi ønsker å ta livet av lokalradioer. 

Til de to siste punktene vil jeg svare følgende: 1) Digitalradio øker konkurransen, det er plass til langt flere aktører i en digital radioverden enn på FM. 2) Lokalradioene har alltid hatt store utfordringer. Digitaliseringen vil også være det, men den kan samtidig løse mange av de hovedutfordringene man har hatt til nå, les mer om det her.

Men tilbake til ”Ja til radio”. Vi kommuniserer at største delen av radiobransjen ønsker å digitalisere radioen og at det betyr mer radio til flere. Vi vil at folk skal være forberedt på at digitaliseringen vil komme. Det er hensikten med kampanjen, i tillegg til å sette radio og selve digitaliseringsprosessen på dagsorden.

"La utviklingen gå sin gang" har jeg hørt noen si, eller ”er digitalradio så bra, så vil det komme av seg selv”. Dette høres ut som en svært enkel løsning på det hele, men dessverre er det ikke praktisk mulig, uten å sette radioens fremtid i fare. La meg begynne med litt bakgrunn om hvorfor radio må digitaliseres.

Radio er den eneste mediekanalen hvor mer enn 90 % av bruken fremdeles er analog - mao via FM. Dessverre er FM-nettet fullt og kan ikke videreutvikles med verken mer innhold eller nye tjenester.  Vi vet at alle de andre mediekanalene stadig øker sitt tilbud til publlikum og folk forventer dette, spesielt de yngre. Vi som jobber i, og lever av, radio, kan ikke bare sitte og se på denne utviklingen, lukke øynene og late som at digitaliseringen av mediene ikke angår radio.

Dersom folk aldri skal kunne skifte ut sine gamle radioapparater, tvinger man radio til å forbli i en analog skygge, uten videreutviklingsmuligheter. Det vil etter hvert være starten på slutten for radio, mener jeg.

Allikevel har jeg stor forståelse for at dette er en lang prosess og at folk trenger god tid på å skifte ut sine apparater. Heldigvis kjøper nordmenn allerede ca 750 000 radioer hvert år. Av den grunn har vi startet informasjonsarbeidet med fortelle folk at radio vil digitaliseres og at man derfor neste gang man kjøper en radio, bør kjøpe et apparat som også har digitalt mottak. Starten på dette arbeidet er kampanjen "Ja til radio". I følge Gallup er det ca 3 - 4 millioner radioapparater i daglig bruk, med riktig informasjon, i god tid, vil derfor mange av disse apparatene kunne være skiftet ut gjennom det naturlige salget.

I går startet Norges første innbyttekampanje av radioer, hvor du får 15 % rabatt på en ny digitalradio dersom du leverer inn en gamle FM-radio. På den måten kan vi også gjøre miljøet en tjeneste ved å få resirkulert mange gamle radioer som sjelden eller aldri brukes. De er det svært mange av.

Tilbake til hvorfor FM nettet må stenges på sikt. Digitalradio Norge har tatt til ordet for at FM stenges i 2017, kanskje med unntak for de minste kanalene i de minst befolkede områdene. Da er det ingen radiokanaler som lenger har konsesjon for å sende på FM. Det er også så langt frem i tid at folk flest har fått god tid til å bytte ut de fleste apparatene, eller kjøpe adaptere som gjør at de gamle analoge apparatene fremdeles kan brukes. Norge er et land med få mennesker, men med et relativt stort areal og en særdeles utfordrende topografi når det gjelder kringkastning. Det er derfor ikke mulig å opprettholde kostbare FM-nett, som dessuten vil trenger betydelig oppussing i årene fremover dersom de skal brukes videre, og samtidig bygge ut digitale nett. På et eller annet tidspunkt må denne dobbeldistribusjonen stoppe.


Norge har hatt nettradio og DAB i ca 15 år, i tillegg til radio via digital-tv i store deler av denne perioden. Det lyttes mer til DAB enn nettradio, men disse distribusjonsteknologiene vil ikke slå gjennom før det legges en plan for hvordan utskiftningen av sendeteknologi og radioapparater skal skje.

Vi tror folk til syvende og sist er aller mest opptatt av innholdet i radioen, og at det er viktigere enn både apparatene og spesielt sendeteknologien. Digitalradio gir folk mer innhold og ikke minst et mer rettferdig tilbud til hele landet.

Jeg forstår at også denne endringsprosessen er tung å ta innover seg, men jeg er helt overbevist om at når vi har lagt den bak oss, er det ytterst få som vil angre. Akkurat slik som det har vært med de fleste andre teknologiskifter gjennom historien.

Noen ganger må man ta beslutninger, som kan være upopulære innledningsvis, for å komme videre.


søndag 15. august 2010

Radio-paranoid

Tirsdag 3. august hadde Per Morten Hoff, generalsekretær for IKT Norge nok et innlegg i debatten om digitaliseringen av radio i papirutgaven av VG. Denne gangen i forbindelse med kampanjen "Ja til radio".
Faksimile: VG tirsdag 3. august
Digitalradio Norge har sluttet å kommentere utspill fra Hoff, men når han nok en gang serverer så mange omtrentligheter og faktafeil klarer jeg allikevel ikke å la være å komme med en kommentar.

Faksimile: Avtale mellom NRK og IKT Norge
For snart ett år siden undertegnet Per Morten Hoff en avtale med NRK (se faksimile til høyre), som er offentlig tilgjengelig på Kulturdepartementets nettsider, om prosessen rundt digitaliseringen av radio i Norge. Av dette dokumentet kan man lese at IKT Norge var enig med NRK om en overgang fra FM til digitalradio, sitat: ”Som direkte erstatningsteknologi for FM er det enighet om at det er Eureka 147 som er relevant (både DAB og DAB+ er basert på Eureka 147)” og videre ”Et fremtidsrettet og vellykket teknologiskifte, som gavner radioaktørene, bransjen og sluttbrukerne, vil være knyttet til en avvikling av FM når tidspunktet og de nødvendige markedsmessige forhold ligger til rette for det.”

Jeg registrerer nå at IKT Norge ikke lenger mener at FM skal avvikles og spør dermed hva slags troverdighet organisasjonen har når standpunkt snus opp ned på mindre enn ett år. Jeg spør videre om IKT Norge oppfyller sine egne visjoner og målsetninger ved å agere på en slik måte.

I debattartikkelen i VG sier Hoff at digitalradio vil gi et svært begrenset radiotilbud og antyder kun 6 kanaler, det er direkte feil. Hoff vet at DAB digitalradio vil gi folk et langt større tilbud enn på FM, over tid opp mot et 70-talls kanaler dersom man ønsker å utnytte Norges frekvensressurser maksimalt. På denne måten bidrar Hoff fortsatt til å spre usikkerhet om digitalradio hos forbrukere og politikere, i stedet for å bidra konstruktivt for å få til et godt teknologiskifte. Det er ikke økonomi i et lite land som Norge til å ha to fullverdige radionett. Digitalradio Norge mener derfor at DAB digitalradio, som gir et stort kanalmangfold, er å foretekke fremfor FM, som opprettholder monopoler og hindrer økt konkurranse. FM-båndet er fullt og kan aldri gi hele befolkningen et bredt og rettferdig kanaltilbud.

www.jatilradio.no
Digitalradio Norge koordinerer kampanjen ”Ja til radio” som er en dugnad for radioens fremtid. Kampanjens avsendere er kanalene som utgjør mer enn 90 % av radiolyttingen i Norge. Med ”Ja til radio” ønsker radiobransjen å formidle at radio også vil digitaliseres slik som alle andre mediekanaler. Videre at digitaliseringen medfører at hele landet vil få et langt større radiotilbud. Når folk får informasjon om dette i god tid, har man mulighet til å kjøpe en radio som både har FM og digitalt mottak neste gang man kjøper et radioapparat.

Fortsatt god radiosommer!



lørdag 14. august 2010

Skremselspropaganda

Det ligger i menneskets natur og være kritisk til endringer og derfor har heller ikke et eneste teknologiskifte i historien blitt gjennomført uten stort engasjement fra skeptikere, konspirasjonsteoretikere og dommedagsprofeter. En grad av sunn skepsis mener jeg er riktig og nødvendig, det finnes teknologivalg som kanskje burde vært mer belyst og debattert før markedskreftene innførte de. 
Dette mener jeg dog man ikke kan hevde når det gjelder DAB, det er få teknologier som har vært mer diskutert og grundigere testet de siste årene. Allikevel mener fremdeles største delen av radiobransjen at DAB teknologien er den eneste reelt tilgjengelige distribusjonsteknologien som fullt ut ivaretar radioens basis egenskaper, som gjør radioen gratis og enkel i bruk, tilgjengelig overalt og mobil (egnet for lytting i bevegelse). Kombinert med Internett og digital-tv har vi distribusjonsplattformer som gir oss ubegrensede utvidelsesmuligheter hva gjelder innhold og tilleggstjenester.
Det er selvsagt legitimt å være uenig om hva som er det beste for radio, men å bevisst villrede publikum med skremselspropaganda synes jeg ikke noe om. Og dersom man uttaler seg på manglende kunnskapsgrunnlag bør man kanskje gjøre litt grundigere research først. Severer man meninger eller personlige synspunkter, bør man sørge for å fortelle at det er nettopp det man utrykker og ikke fakta.
Påstand 1: DAB gir dårlig dekning
DAB teknologien i seg selv gir ikke dårlig dekning, den utnytter frekvensene langt mer effektivt enn FM. DAB-nettene i Norge er kun bygd ut til å dekke 80 % av husstandene pr i dag. Når en tydelig plan for overgang til digital distribusjon er på plass vil nettene også gradvis bygges ut slik at de fleste radiokanaler får langt bedre dekning enn de har på FM i dag. For NRK P1, som i dag har nesten 100% dekning, vil situasjonen forbli omtrent som den er. Til forskjell fra FM, vil signalet på DAB digitalradio oppleves som stabilt og fritt for sus på alle kanaler så lenge du er innenfor dekningsområdet.
Påstand 2: Få apparater tilgjengelig
Selvsagt er det ikke samme tilbud av digitalradioer i butikkene enda. FM har eksistert i 70 år og har et solid forsprang sånn sett. Men etter hvert som flere land legger konkrete planer for digitaliseringen vil flere og flere produsenter se at det vokser frem interessante marked. Og når det er sagt, det finnes i dag allerede et betydelig utvalg av apparater i de aller fleste elektronikkbutikkene. Her finnes noen eksempler på butikker. Her kan du lese om noen av radioapparatene.
Påstand 3: Norge alene
Norge er på ingen måte alene om å ønske å digitalisere radioen. Land som England, Danmark, Italia, Tyskland, Australia og mange flere satser på digitalradio, basert på samme standarder som Norge (DAB-familien). På jatilradio.no har vi lagt ut de siste nyhetene fra England, Danmark og Austalia. Komplett oversikt over utbredelsen av DAB, DAB+ og DMB finner du hos WorldDMB
Påstand 4: Dyr distribusjon
En DAB sender er dyrere enn en FM sender, men tilgjengjeld får du mellom 6 og 18 kanaler inn på en DAB sender (avhengig av hvilken båndbredde du benytter og om man sender i DAB eller DAB+), i motsetning til en på FM. Dermed blir DAB vesentlig rimeligere enn FM pr radiokanal. Dog vil en omlegging til DAB medføre større strukturelle endringer når det gjelder distribusjon, spesielt for lokalradio. Enkeltaktørene vil ikke eie sine egne sendere og master, men leie den kapasiteten man til enhver tid trenger av en sentral operatør. Modeller og priser for dette utredes av Digitalradio Norge og lokalradioforbundet i disse dager.
Påstand 5: FM forsvinner over natten
Etter at Digitalradio Norge startet kampanjen ”Ja til radio” har en del av våre meningsmotstandere nok blitt grepet av panikk og forsøker å fremstille kampanjen som å være et nei til FM – i betydningen av at FM plutselig skal bli borte. Det virker selvsagt svært skremmende på nordmenn som ikke har satt seg inn i saken. Men slik er det ikke, vi har startet ”Ja til radio” for nettopp å unngå at digitaliseringen skal komme over natten på folk. Vi startet informasjonsarbeidet nå, slik at folk skal få mange år på seg til å gradvis bytte ut sine radioapparater. Tilbudet av kanaler blir større, dekningen bedre og antall radioapparater i butikkene flere, i god tid før FM-signalene blir borte. Mao ingen trenger å få panikk, ingen skal behøve å føle dette som noen stor belastning dersom planen for digitalisering kommer på plass i løpet av høsten.
Påstand 6: Dårlig lyd
Påstand 7: Digitalradio betyr betalradio
Dette er HELT feil og er kanskje en av de groveste påstandene. Det nærmeste du kommer å måtte betale for radio er dersom du lytter til radio via internett eller mobilt internett – dette i form av ditt abonnement og datatrafikken du betaler for. En av hovedårsakene til at vi ønsker å digitalisere kringkastningen – skifte fra FM til DAB – er nettopp for å sikre at radio skal kunne forbli et gratis og lett tilgjengelig tilbud til alle nordmenn.
Påstand 8: Gammeldags teknologi
DAB og Internett har eksistert omtrent like lenge i Norge, ca 15 år. Ingen av teknologiene har lykkes med å ”overta” for FM. All historie tilsier at slike teknologiskifter krever en overordnet styring. Internettteknologien i seg selv er mye eldre enn DAB, slike argumenter blir dermed bare usakelige. Å skifte kringkastningsteknologi er ikke noe man kan gjøre over natten, den krever testing, planlegging og et enormt informasjonsarbeid. Dessuten trenger folk tid til å skifte ut sine apparater. Samtidig videreutvikles hele tiden DAB teknologien som alle andre kommunikasjonsteknologier, DAB+ er et eksempel på dette. Dette vil selvsagt fortsette kontinuerlig.
Påstand 9: Utskiftningen av FM er miljøfiendtlig
Faksimile fra
Aftenposten
12. august 2010
Ny sendeteknologi vil kreve nye mottakere. En del radioer vil måtte gå til resirkulering når vi digitaliserer, men mange (ca. 45% av radiobestanden) vil også være brukbare etter digitalovergangen ved hjelp av adaptere.
Tall fra henholdsvis Elektronikkbransjen og TNS Gallup (jan.2010) viser at det finnes ca. 12-15 millioner radioer i norske hjem, men at vi når vi blir spurt bare oppgir noe over 7 millioner. Det innebærer at 7-8 millioner radioer ligger glemt i skuffer og skap, og kanskje burde vært resirkulert allerede - uavhengig av digitaliseringen. Av de resterende oppgir vi at mellom 3,5 og 4 millioner radioer er i daglig bruk. For å skifte ut disse holder det at vi velger digitalt i stedet for FM-radioer i ca. 5 år (ca. 750.000 radioer selges årlig).  Med 5-6 års forvarsel om digitalisering kan ALLE radioer i daglig bruk være byttet uten at vi har måttet kjøpe ekstra radioer.  
Norge har et svært godt system for gjenvinning av elektronisk avfall. I stedet for at gamle FM-radioer ligger glemt, burde de kanskje resirkuleres, så nærmere 90% av materialene kan komme inn i kretsløpet igjen. Dersom vi hadde samlet inn alle FM-apparater i løpet av en 10-årsperiode ville dette utgjort mindre enn 2 % av alt el-avfall (elektrisk og elektronisk skrot) i Norge (kilde: Elektronikkbransjen). 
Påstand 10: Ødelegge lokalradio



fredag 13. august 2010

Digital fremtid, også for lokalradioen

Alle burde forstå at radiobransjen ønsker å digitalisere sin distribusjon for å sikre sin egen fremtid, det er ingen som lever av radio som ønsker å gjøre radio mindre tilgjengelig eller vanskelig for sine lyttere. Allikevel er det stadig noen som ønsker å forvirre og skremme folk med kompleksiteten i digitaliseringen av radio, og ikke minst vanskeliggjøre ovenfor de minste aktørene hva det vil innebærer og hvorfor vi trenger å digitalisere. I dette innlegget begynner jeg derfor igjen med å forklare dette. Dernest vil jeg si litt mer konkret om hvorfor jeg mener det er lokalradio som trolig, på sikt etter overgangsperioden, vil vinne mest på digitaliseringen.

Hvorfor digitalisere radio?
På lik linje med andre mediekanaler, forventer lytterne at også radioen skal utvikle seg, spesielt de yngre målgruppene. Folk ønsker flere kanaler, ett bredere utvalg av innhold når man selv ønsker å høre det og naturlige tilleggsfunksjoner som i vår digitale hverdag blir mer og mer naturlig. FM båndet er fullt og nye tjenester er umulig. Derfor trenger vi en plan for hvordan også radio skal digitaliseres og dermed sikre fremtiden til en mediekanal med unike egenskaper.

Hva er digital radio?
Ingen digital distribusjonsteknologi vil erstatte FM alene. Men summen av de plattformene vi kjenner i dag utgjør en digital palett som kan sikre radioen som et lett tilgjengelig, gratis massemedium til alle i overskuelig fremtid – og det med et stort potensiale for videreutvikling og langt bredere kanaltilbud enn i dag. Digitalradio Norge definerer de mest aktuelle plattformene slik:
  • IP-basert radio
    • til ulike former for hardware, spesielt bygd for mottak av slike strømmer (internettradio-apparater)
    • til ulike former for applikasjoner på mobiltelefoner og andre apparater (eksempelvis radioapplikasjoner på Iphone)
    • nett-/webradio konsumert i en virtuelle radiospillere på en datamaskin
  • Kringkastet digital radio (DAB)
  • Radio via de digitale tv-plattformene (DTT, kabel, satellitt og DMB)
Slukking av FM
Norge er et dyrt land å drive kringkasting i pga vårt store langstrakte areal og topografi. Derfor har ikke radiobransjen mulighet til å dobbelt distribuere radio i det uendelige. Spesielt ikke de mindre kanalene. Digitalradio Norge ser derfor for seg en nedstengingen av FM i 2017, da har ingen eksisterende radiokanaler konsesjon for FM i Norge. Vi mener at etter denne datoen bør det kun utlyses digitale sendetillatelser. Allikevel ser vi gjerne en løsning der de minste radiokanalene, i de minst befolkede områdene, kan søke om å fortsette videre på FM i noen år til dersom de ønsker det. Vi tror til syvende og sist kanskje ikke mange vil ønske det når man ser hvor gode løsninger som lokalradioene kan få i en digital verden.

Digitale muligheter for lokalradio
Bilde: Digitalradio Norge AS
Rammebetingelsene for lokalradio har aldri vært gode. Myndigheter som ikke har forstått bransjen og knapphet på frekvensressurser i FM båndet har alltid skapt utfordringer i forhold til det å drive lokalradio. Digitaliseringen av radio kan være med å sette en stopper for dette.

Nedenfor er de viktigste fordelene for lokalradio ved overgang fra analog til digital distribusjon. Selvsagt er det mange utfordringer på veien og prosessen vil kreve betydelig endringsvilje fra bransjen, som alle andre teknologiskifter gjennom historien også har gjort, men til gjengjeld er også gevinsten formidabel.

  • FM båndet er fullt, skal en ny kanal inn, må en annen ut. Derfor er det nå viktigere å skrive gode konsesjonssøknader enn å lage god radio. Med digital distribusjon blir det plass til alle, så langt markedet kan bære det. Mao vil konkurransen utelukkende handle om innhold og det blir lytterne som avgjør hvem som skal overleve.
  • DAB digitalradio vil gi lokalradioene langt større dekningsområder. Det vil blant annet medføre at lokalradio for første gang kan konkurrere på mer like vilkår med riksradioene i bil. En lytter kan bo i en by og jobbe i en nabo by og likevel høre på sin lokalradio hele veien. Igjen medfører dette at konkurransen handler om innholdet, dvs. at hvor god man er til å lage lokalt innhold, vil avgjøre hvem man lytter til, ikke hvilken dekning FM-senderen har.
  •  DAB digitalradio gir lytterne bedre mottaksforhold enn FM, når de digitale nettene er ferdig bygd ut (det er de ikke i dag og kan derfor ikke benyttes som argument mot selve teknologien slik noe prøver). Mange lokalradioer sliter med dårlig dekning på FM og blir derfor valgt bort av lytterne. 
  • Like konkurransevilkår og rettferdig oppmerksomhet, mellom lokalradioene og ikke minst opp mot riksradioene. Lokalradio blir like tilgjengelig i kanalvelgeren som de landsdekkende kanalene.
  • Lokalradioer vil kunne nå ut til flere målgrupper ved å gjenbruke sitt innhold i flere kanaler med ulike format.
  • Lokalradio vil for første gang reelt kunne ta opp konkurransen med avisene om regionale reklamekroner. Dette er et reklamemarked hvor avisene har fått boltre seg omtrent alene, med større dekningsområder kan lokalradioene ta sin rettmessige andel.
  • Dessuten er ikke digital distribusjon på langt nær så dyr som det ofte skremmes med, faktisk vil digital kringkasting for de fleste aktørene være rimeligere pr potensiell lytter. Digitalradio Norge, i samarbeid med lokalradioforbundet, utreder i disse dager for første gang hva digitaliseringen konkret vil medføre av muligheter og kostnader for lokalradio. Utredningen er forventet ferdig i månedsskiftet august/september.
Digitalradio Norge representerer de kanalene som utgjør med enn 90 % av all radiolytting i Norge, men vi ønsker allikevel å ha alle med og har derfor invitert Norges Lokalradioforbund inn på eiersiden. Vi søker en bred dialog og et tett samarbeid med lokalradioene i Norge, for å finne de gode løsningene som sikrer alle aktørene gode rammevilkår.

(For ordensskyld, Svein Larsens Radio Metro er også invitert, både på eiersiden i Digitalradio Norge, og til å være med å sende i dagens DAB-nett, men han har så langt takket nei. Les også Ny lisens til å trykke penger?)



torsdag 12. august 2010

Radioapparater

Det er forsøkt å bruke antall modeller av digitalradioapparater tilgjengelig i butikk som motargument for digitaliseringen av radio. Dette er en form for problematisering som vitner om at man ikke forstår hvor markedet fungerer i forhold til teknologiskifter og kringkastning.
Da man bestemte seg for sendeteknologien i forkant av TV-digitaliseringen og la planen for hvordan og når de analoge tv-sendingene skulle opphøre, fantes det ikke en eneste digital TV boks på markedet som kunne håndtere dette formatet. Allikevel, da planen forelå og nettet ble åpnet, komme det en rekke løsninger i butikkene, tross det lille markedet Norge utgjør.
Så er det sant at TV og radio ikke kan sammenlignes helt, spesielt med tanke på det store antallet radioapparater som finnes i Norge (ca 15 millioner, hvorav 3 – 4 millioner er i daglig bruk). Les mer om utskiftningen og miljøkonsekvenser i punkt 9 i dette innlegget. Samtidig er det også slik at digitaliseringen skjer i flere land, mer eller mindre parallelt. Det er nemlig ikke sant at dette er noe som kun vi nordmenn ønsker å gjennomføre. Land som England, Danmark, Italia, Tyskland, Australia og mange flere satser på digitalradio, basert på samme standarder som Norge (DAB-familien). Dette vil sørge for et betydelig utvalg av radioapparater når etterspørselen kommer. Og den kommer etter hvert som flere og flere land legger tydelige planer, slik som England, Australia og Danmark gjør nå, og slik som Norge forhåpentligvis gjør i høst når stortingsmeldingen kommer.
Det er likevel ingen tvil om at digitaliseringen av radio vil ta lengre tid enn TV. Forrige skifte av sendeteknologi for radio (AM til FM) tok 40 - 50 år (FMs trange fødsel), denne gangen vil det raskere, men da trenger vi en konkret plan og lytterne fortjener tydelige signaler om hva de skal kjøpe neste gang de kjøper et radioapparat.
I mellomtiden kan jeg fortelle at det skjer mye spennende på bilfronten og ikke minst når det gjelder mobiltelefoner. I England ønsker Kulturdepartementet at alle biler skal ha digitalradio innen utgangen av 2013 og de vil også oppfordre mobilprodusentene til å komme med modeller med digitalradio. Her kommer vi til å se spennende lanseringer i tiden fremover. 
Tall fra Elektronikkbransjen viser at det er ca halvparten av alle radioapparater som må skiftes ut, resten er apparater som kan fungere videre etter digitaliseringen med hjelp av en enkel adapter (dette gjelder typisk for bilstereo og stasjonære hjemmestereo anlegg).


Allerede nå har jeg hatt gleden av å teste en liten enkel adapter som gir meg DAB-radio og MiniTV på min Iphone og Ipad. Utrolig morsomt! :)
TV2 Nyhetskanalen via devicen "MobDab" (den hvite på nøkkelknippet) på min Ipad



onsdag 11. august 2010

DAB og lydkvalitet

Å diskutere lyd er vanskelig, det er nesten som å diskutere smak. De fleste nordmenn tror jeg er mest opptatt av innholdet når gjelder radio og jeg tror de aller fleste synes både DAB og FM har god nok lyd, når dekningen er god.
Lytting på radio foregår i hovedsak i situasjoner og med apparater som ikke gjør det mulig å skille ”god lyd” fra ”svært god lyd”.
  • I Norge er ca. 75% av de solgte radioapparatene av en type som ikke vil kunne skille på lydkvalitet, mange av dem ikke engang mellom stereo og mono (altså bordradioer, klokkeradioer, bilradio)
  • Ca. 22% av radioene sitter i ”moderate” stereoanlegg (mikrosystemer etc) som heller ikke i stor grad vil kunne skille mellom marginale kvalitetsforskjeller
  • Bare ca. 3% av apparatene som selges i Norge er av typen ”High end”.
Mao skal radio være for de få eller for de mange? 
Kilde: Elektronikkbransjen og Digitalradio Norge AS

DAB sammenliknes ofte med FM under optimale mottaksforhold. Opplevd lydkvalitet på FM vil i praksis variere mye mer enn på DAB, da sus og forstyrrelser inntreffer så snart signalet svekkes eller utsettes for reflekser og andre forstyrrelser. DAB er bedre lydkvalitet for flere lyttere, og i flere lyttersituasjoner. 

Oppfattelsen av lydkvalitet er individuell. For de fleste vil fravær av sus og forstyrrende lyder i musikken være viktigere enn mer subtile egenskaper, som romopplevelse og mikrodynamikk etc. Jeg mener derfor at DAB vil oppleves som forbedret lydkvalitet for de aller fleste lyttere. 



tirsdag 10. august 2010

Nettradio vs DAB

Digitalradio Norge arbeider for digitaliseringen av radio fordi vi mener at radio må kunne videreutvikle seg, slik som alle andre mediekanaler, for å henge med i konkurransen om folks tid.

I Norge er det tre aktuelle plattformer for digitalradio:
  • Internett (nettradio i browsere, i applikasjoner og i radioapparater)
  • Digital-tv (radio via satellitt, kabel og bakkenettet)
  • DAB (digital kringkasting)
Vi mener at disse plattformene utfyller hverandre og sammen både ivaretar radioens basisegenskaper og gir radioen ubegrensede utviklingsmuligheter, innholdsmessig og funksjonsmessig. Internett åpner opp for et ubegrenset tilbud av kanaler, interaktivitet og multimedialitet. Kringkasting er avgjørende for at radioen fremdeles skal være gratis og enkel i bruk, tilgjengelig overalt og mobil – mao egnet for lytting i bevegelse.

Noen forsøker å fremstille Internett som løsningen for radiodistribusjon alene. Det er en fin tanke og kanskje en mulighet en gang i fremtiden, men ikke et eneste land i verden ser det som et seriøst alternativ for radioens distribusjon i overskuelig fremtid. Hvorfor ikke? Hovedforklaringen ligger nettopp i radioens basisegenskaper. Internett som distribusjonskanal ivaretar ikke disse.

De første radiokanalene på internett fikk vi i Norge omtrent samtidig med at man startet opp sendinger på DAB, dvs fra midten av 90-tallet. Jeg brukte selv mange år på å forsøke å få fart på nettradio. I Nordic Web Radio (senere Aller Edge) lanserte vi allerede i 2000 tjenesten Minradio. Det var et forsøk på å gjøre nettradio enklere, mer stabil og mer tilgjengelig. Vi lyktes relativt godt og stod i en periode for det meste av nettradiolytting i Norden. Mange andre har også jobbet iherdig for å få fart på nettradioutviklingen, men allikevel står fremdeles nettet for en marginal andel av den totale radiolyttingen. Der hvor det finnes målinger har faktisk DAB flere lyttere enn nettet og i Storbritannia er den forskjellen betydelig. Der er nå hele 24 % av radiolyttingen via digitale plattformer, hvorav 15,1 % er via DAB, 4 % via digital TV og 2,9 % via internett.

Blå stolper representerer andelene for 1. kvartal 2009 og rød stolper andelene for 1. kvartal 2010.
Kilde: Rajar.
Jeg ønsker ikke med dette å dømme nettradio nedenom og hjem, tvert i mot, vi trenger alle de tre nevnte plattformene. Allikevel har historien lært oss at dersom man skal digitalisere en mediekanal krever det styring og en konkret plan. Ingen digital distribusjonskanal kommer til å kunne erstatte FM dersom ikke folk får en klar beskjed om at FM på et eller annet tidspunkt forsvinner. 15 år med nettradio og DAB har vist oss det.

Ingen som lever av radio ønsker å gjøre seg vanskelig tilgjengelig for lytterne – det tror jeg alle forstår. Det er derfor vi vil gi folk beskjed om at radioen må digitaliseres i god tid før FM forsvinner. Da trenger ingen å få panikk og være redd for å miste radioen sin ”over natten”. Digitalradio Norge startet ”Ja til radio” kampanjen i år, 6 år før vi ser for oss at FM sendingene opphører, slik at neste gang du ønsker å kjøpe en radio, er du forberedt og kan velge et apparat som også har digitalt mottak.