onsdag 25. august 2010

Hvorfor digitalisering, hvorfor DAB og Internett, hvorfor ikke FM?

Jeg vil hevde at radio, som mediekanal, står foran sin største utfordring noen sinne i årene fremover. Dette som konsekvens av utviklingen som har skjedd med de andre mediekanaler de siste årene. Dvs digitaliseringen av mediene som har medført et kontinuerlig voksende tilbud av innhold i alle kanaler. Det ville være svært naivt av radiobransjen og tro at denne digitaliseringen ikke påvirker bruken av radio over tid. Skal radio henge med i denne konkurransen, må man kunne utvikle mediekanalen og tilby brukerne den valgfriheten som folk har blitt vant til. Spesielt yngre målgrupper.

Teknologiskifte

Svaret er i mine øyne helt åpenbart. Radio må digitaliseres og det haster. Skal radioen kunne digitaliseres må dessverre folk bytte ut sine apparater. Det gjelder uansett hvilken teknologi man velger. Mao er et krevende teknologiskifte uunngåelig dersom radio skal forbli en sterk mediekanal i fremtiden.

Etter en svært lang overgangsperiode fra AM til FM, har radio i Norge hatt FM som hovedplattform. Fremdeles foregår rundt 90 % av radiolyttingen i vårt land via FM, selv om vi har hatt digitale alternativer i ca 15 år (Internett og DAB).

Hvorfor har så ikke Internett og DAB, som distribusjonskanaler av radio, fått en større oppslutning i løpet av denne perioden? Innledningsvis kan man si at det er relativt få som opplever FM som dårlig, før man har opplevd noe bedre. I hvert fall dersom man bor i sentrale østlandsstrøk og har tilgang på en del kanaler med god dekning. Nedenfor har jeg sett nærmere på de øvrige hovedårsakene til at Internett og DAB ikke har utkonkurrert FM i et åpent marked og hvorfor det vil kreve en tydelig plan og styring for å gjennomføre et slikt teknologiskifte.

Internett – på plussiden

Innhold
Radio via internett kan tilby et enormt utvalg av kanaler. Det finnes nisjekanaler for enhver smak, i hvert fall dersom man leter utenfor landets grenser.

Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via internett byr også på en del ekstra funksjonalitet. Dette varierer ofte fra kanal til kanal. Eksempler er metadata som forteller hva du lytter til, hva som har vært sendt og hva som skal sendes. Interaktivitet med menneskene bak kanalen eller funksjonalitet for å reagere på eller kjøpe innholdet. Radio via internett tilbyr i flere sammenhenger bilder og video knyttet opp mot radioinnholdet for de som ønsker å oppleve mer.

Internett – på minussiden

Radioens basisegenskaper
Radio via internett ivaretar ikke radioens basisegenskaper på en tilfredsstillende måte pr i dag og i uoverskuelig fremtid. Jeg sikter da til at radio må være gratis for lytterne og, ikke minst, enkel i bruk, tilgjengelig overalt og velegnet for lytting i bevegelse. Dette er avgjørende grunnleggende egenskaper som radioen har fått gjennom mange tiår med kringkastning.

På tross for internetts utbredelse og enorme tilbud av radiokanaler har ikke radiolytting via nett blitt noe reelt alternativ til kringkastning noe sted i verden. Derimot et svært godt supplement.

DAB på plussiden

Radioens basisegenskaper
Radio via DAB ivaretar radioens basisegenskaper på en svært god måte. DAB er gratis i bruk for lyttere, slik som FM. DAB er utviklet for mottak i bevegelse, og dermed meget godt egnet for mottak i bil. DAB er en mer effektiv sendeteknologi enn FM og kan bygges ut til å gi en langt bedre dekning for flere kanaler, til en lavere pris, enn hva som er mulig med FM.

Innhold
Radio via DAB kan ikke tilby ubegrenset med innhold og kanaler, men allikevel lagt mer enn på FM. I Norge vil man kunne etablere rundt et 70-talls kanaler over hele landet på DAB dersom man ønsker å utnytte Norges nåværende frekvenskapasitet til det maksimale.

Interaktivitet/funksjoner/multimedialitet
Radio via DAB har ikke en egen returkanal og kan mao ikke tilby interaktivitet på samme måte som internett. DAB kan allikevel tilby langt flere tilleggetjenester enn FM både når det gjelder metadata og multimedia.

DAB på minussiden

Uferdig tilbud
Radio via DAB lider primært sett av å ikke være ferdig utbygd. En ting er tilgangen på apparater ute hos folk, men for at folk skal være interessert i å kjøpe nye apparater, må de få kunnskap om hvilke fordeler den nye teknologien har. Skal man overbevise folk om disse fordelene, må de kunne bevises og være tilgjengelig. Fordelen folk flest er opptatt av er innhold, dvs et større kanaltilbud. Videre at dette tilbudet er tilgjengelig overalt hvor man ønsker å benytte det. For at ”noen” skal ta kostnadene ved å lage mer innhold og bygge ut sendernettene godt nok, må man ha rammebetingelser og langsiktighet som gjør det forsvarlig med slike store investeringer. Slike rammebetingelser har manglet i de 15 årene DAB har eksistert i Norge. Derfor er vi i en ”høna og egget”-problemstilling. De eneste som kan bryte oss ut av dette er mao politikerne.

Distribusjonskostnader
Radio via DAB er lagt rimeligere enn FM pr radiokanal, men ikke så billig at man kan dobbeltdistribuere DAB og FM i årevis. De store FM-nettene i Norge er gamle og står foran enorme nyinvesteringer dersom de skal fungere tilfredsstillende som den bærende distribusjonsplattformen i mange år fremover. En langvarig dobbeldistribusjon på FM og DAB er derfor umulig for kommersielle aktører i et lite land som Norge. For NRK vil det gå ut over innholdsproduksjonen og være en svært dårlig samfunnsøkonomisk løsning.

DAB/internett - ikke et enten eller

Heldigvis er det ikke snakk om et enten eller, når det gjelder de digitale plattformene. Jeg er overbevist om at radio i fremtiden vil være avhengig av flere distribusjonsplattformer. Dog mener jeg det er helt avgjørende å ha en sterk kringkastningsplattform i bunn, som sikrer radioens basisegenskaper. DAB og internett utfyller hverandre svært godt. I radioapparater som både har Internett og DAB får man det aller beste tilbudet og kan utnytte det beste fra begge plattformene.

I tillegg til dette distribueres allerede radio via digital-tv plattformene. Disse tilbyr et bredt utvalg av kanaler rett til ”boksen” som står mest sentralt plassert i de fleste norske hjem.

Rask utvikling, men tidkrevende prosess

Den teknologiske utviklingen stopper heldigvis aldri og vi kommer selvsagt til å se løsninger vi ikke kjenner i dag. Av den grunn kan man heller ikke sitte å vente på den optimale teknologien, det vil alltid komme noe bedre. Pc og mobilverden har vist oss hvor raskt utviklingen kan gå. Samme takt kan vi ikke ha når det gjelder kringkastning. Utfordringen med å skifte ut alle FM radioene viser oss nettopp det. Slike teknologiskifter må få lov til å ta tid, AM til FM tok 40 - 50 år, i Norge (som var tidlig ute) har overgangen til DAB og internett til nå tatt 15 år. Vi runder nok 20 år med god margin før vi er ferdige. Skulle vi restartet prosessen nå, med en ny teknologi, ville det sannsynligvis tatt bortimot like lang tid. Det er tidkrevende å få nok land til å enes om og vedta slike standarder. Nye sendernette må bygges ut tilstrekkelig og verdens elektronikk produsenter skal overbevises og sørge for å få nye radioapparater ut i salg. For å nevne noen av utfordringene.

Først et stort løft, så videreutvikling

Videreutviklingen av DAB standarden, jeg sikter da til DMB og DAB+, viser hvordan man kan bygge ut en plattform og allikevel gjøre forbedringer som tilpasser teknologien til tiden og markedet vi lever i. DAB-familien har fremdeles stort utviklingspotensiale som vi vil nyte godt av i mange år fremover. Ikke minst, tror jeg på samspillet mellom digital kringkastning og internett. Radioapparatene vil i årene som kommer gjøre dette så smidig at folk overhode ikke vil reflektere over om de lytter via den ene eller andre plattformen, der flere er tilgjengelig.



3 kommentarer:

  1. Hvorfor kan det ikke innføres de siste tekniske løsninger og ikke en som er mange år, samt en samkjøring av systemer med våre naboland. Slik det ser ut nå må man ha flere radioer dersom man drar på ferie

    SvarSlett
  2. Jo Petter Kjeldset25. august 2010 kl. 16:31

    Synes dette er en bra analyse av situasjonen. Tror dog det vil bli tungt å få folk til å akseptere at de må kaste sine fungerende FM-radioer. Spesielt fordi det ikke finnes et entydig alternativ som er tilgjengelig på alle arenaer hvor folk lytter til radio i dag.

    Har inntrykk av at Digitalradio Norge i større grad enn tidligere utad fokuserer på flere alternativer innen digital radioteknologi. Dette er positivt. Tidligere følte jeg at man frontet DAB som den eneste gangbare vei for fremtidens radio.

    Noe av utfordringen ligger i at folk ønsker å velge selv. Og for å akseptere utskiftning av FM-radioene må det foreligge alternativer som gir en såpass mye bedre radio-opplevelse at investeringen i nye apparater føles akseptabel. Her svikter DAB som du riktig beskriver. For høy pris på apparatene, for dårlig utvalg innenfor en del viktige segmenter. Kan dette løses? Og, kan det løses uten at en felles internasjonal markedsaksept etableres? Jeg tviler.

    Det er en stund til 2017. Mye kommer til å skje i et marked som er i rask utvikling. Det beste er kanskje om apparater bygget for alle plattformer (FM/DAB/DAB+/DMB/Internett) blir kjørt frem bredt. Fremtidssikre apparater. Så gjenstår det å se om det frem til 2017 er solgt tilstrekkelig av disse til at folk aksepterer å gi avkall på FM.

    Uansett, spennende blir det!

    :-)

    SvarSlett
  3. Enig i mye det Ole Jørgen sier, men unngå teknologipratet om DAB, selv om man toner det ned. Digital radio med DAB (og andre teknologier som bruker bakkesendere) lider av noe som heter politisk styring. Men overfor beslutningstakere må man ha en viss form for realisme (Sikter da til NRKs brev til KUD i juni hvor NRK favoriserer DAB plattformen, mens EBU også snakker DRM i NRK sine vedlegg!) i prosjektet, ellers blir det utredet, trenert, utredet og... ja... ennå mer utredet. Bedre å legge alle kort på bordet med en gang, enn at man gir incentiver til videre trenering, noe NRK desverre gjør. Det gir også inntrykk av at man ikke er særlig samkjørte i Digitalradio Norge og fremmer sine egne ulike interesser.

    Digital radio over internett krever ikke politisk styring og det er derfor internettradio vil "lede" fordi man ikke har politiske hindringer.

    Forøvring kjenner jeg endel som tror at internettradio=DAB, så det kan godt tenkes flere lytter via internett enn hva som fremkommer.

    Desverre er jeg uening omkring det med brukerfinansieringen. En må huske på at ved analog slukking av bakkenettet, var det slutt på å se TV2 og TVNorge gratis! Dette vil være tilsvarende for radiobransjen. Det vil koste å bygge nett og dette skal finansieres. Enten statlig (noe som sannsynligvis ikke kommer til å skje), eller kommersiellt. Hvis ikke de økonomiske eller politiske rammene er tilstede, vil ikke Norkring kunne få Telenor sentralt til å støtte videre utbygging av plattformen DAB.

    Dette med dobbeltdistribusjon, sånn helt ærlig er det irrelevant overfor brukeren at det koster å være tilgjengelig. Kommersiell radio kan iallefall ikke leve på å være utilgjengelig og må være på alle plattformer hvor det finnes lyttere siden radio er et sekundærmedium. Det er bare radiobransjen som har dyr distribusjon. SBS "vant" jo 105 millioner på distibusjonsinntekter for TVNorge/FEM og The Voice. For kommersiell TV koster distribusjon på fire plattformer: kabel, IPTV, satelitt og bakkenett kroner 0! Det er bare NRK som må betale for TV - derfor er de naturlig nok opptatt av å senke distribusjonskostnader der andre får lov til å tjene penger på sin distribusjon. Så at radiobransjen syter på dobbeltdistribusjon for to kanaler, mens TV tjener penger på fire distribusjonskanaler trenger vel ingen mer kommentar fra min side.

    Sånn sett er jo radio virkelig i en økonomisk klemme... ingen distribusjonsinntekter, må finansiere selv osv. Det er bare NRK som ikke kan ta seg betalt, men for P4 og SBS er det ingen hindringer. Hva skal de ellers leve av når de mister lyttere den dagen FM blir stengt?

    SvarSlett