torsdag 21. oktober 2010

Spennende nyheter fra Finland!

Nokia har sluppet nyheten om at de lanserer headset, eller ørepropper, med DAB/DAB+ for deres nye generasjon telefoner. I første omgang slippes produktet i England, dvs 22. oktober, men vi håper og tror det ikke er lenge før vi kan kjøpe produktet her til lands også.

Selv om jeg er en svært lojal Iphone bruker, må jeg innrømme at nå skal Nokia få plassen som nummer to telefon igjen… Jeg har allerede lagt inn min bestilling på øreproppene hos gode venner i England :)




tirsdag 5. oktober 2010

Hvorfor går det for sakte?

15 år med DAB og Internettradio har ikke medført en digitalisering av radio i Norge eller i andre land. FM er fremdeles den avgjørende distribusjonskanalen, i Norge med anslagsvis rundt 90 % av lyttingen. Hvorfor kjøper ikke folk DAB-radioer og hvorfor bruker de ikke internettradio? Utkonkurrerer de hverandre, i stedet for FM?

Hvilke erfaringer har vi med DAB og internettradio i Norge og i det landet i Europa som har anstrengt seg mest, Storbritannia? Hva kan vi gjøre i Norge for å fart på digitaliseringen?

La meg begynne med en god gammeldags SWOT-analyse av DAB og Internettradio.

DAB

DAB er en kringkastningsplattform som ivaretar radioens basisegenskaper. Det handler om tilgjengelighet overalt i hele landet, også i mobile situasjoner og ikke minst i beredskapssammenhenger. Radioens enkle brukerterskel er like lav, eller lavere, ved DAB som ved dagens analoge løsninger. Kringkastning sikrer også for at vi kan opprettholde et gratis radiotilbud til befolkningen.

Noe som kan hevdes å være en svakhet ved DAB og kringkastning i vår interaktive verden er at det er en enveiskommunikasjon. Her har imidlertid supplerende plattformer løst mye av utfordringen, jeg sikter til mobil og nett. Større utfordringer er det selvsagt at DAB krever nettutbygging, minimum en videreutbygging av det nettet vi allerede har (som i dag dekker 80 % av befolkningen). På den annen side vil en videre drift av FM kreve enda større kostnader over tid, uten at det vil gi befolkningen noe større radiotilbud.

På lik linje med alle nye kringkastningsplattformer man kunne tenke seg å innføre, vil DAB kreve at folk kjøper nye radioapparater. Heldigvis kjøper nordmenn allerede nærmere 800 000 nye radioapparater hvert år. Det viktigste er derfor at folk få tydelig beskjed om hvordan radio vil distribueres i fremtiden og at de får tid nok til å omstille seg. Til slutt er det også et faktum at en ny digital kringkastningsplattform krever et betydelig planleggings-, informasjons- og koordinasjonsarbeid. Bare i vår egen bransjen er vi nødt til å samarbeide på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg trenger vi et godt samarbeid med elektronikkbransjen og politikerne.

Den store gevinsten av å gå fra analog til digital kringkastning er at radioen igjen kan videreutvikle seg med mer radio til flere. Mao at radio kan konkurrere om folks tid med de andre mediekanalene på like vilkår. Mer radio betyr både mer innhold, nye tjenester og nye kommersielle muligheter. Dessverre har ikke innholdstilbudet på DAB i Norge til nå vært overbevisende nok til at folk har sett merverdien av digitalradio. Med de fire nye kanalene som ble lansert på DAB-nettet i sommer har vi tatt et steg, men selvsagt må et betydelig større radiotilbud på lufta de neste årene for å overbevise befolkningen om at digitalradio betyr mer radio.

En av de største truslene mot DAB er en eventuell manglende politisk vilje til å gi bransjen de vilkårene/rammebetingelsene man trenger for å kunne løfte en digital kringkastningsplattform i Norge. En utsettelse av beslutningen om når og hvordan man skal digitalisere, vil på sikt øke kostnadene for lytteren, for bransjen og dermed også samfunnet generelt. Samtidig vil radioens konkurranseevne, sammenlignet med øvrige mediekanaler, fortsette å svekkes. 

Manglende tilgang på apparater er også en potensiell trussel for DAB. Folk må selvsagt ha tilgang til å kjøpe seg de radioene man ønsker til alle aktuelle brukssituasjoner. Jeg er ikke veldig bekymret for dette når vi blir tydelige på fremdriften i digitaliseringen. Med etterspørsel kommer tilgangen. Norsk elektronikkhandel vil bugne av radioapparater og adaptere.

Internettradio
Den største fordelen ved internettradio våger jeg å påstå per i dag er den ubegrensede muligheten til å lage kanaler. Alle kan lage sin egen kanal og det koster minimalt frem til du eventuelt begynner å få en del lyttere. Det er videre bare fantasien som setter grenser for mulighetene til å utvikle interaktive og multimediale tilleggstjenester.

Til nå har den største hindringen for at massene skal høre på internettradio vært mangelen på enkelhet/brukervennlighet. Alle radiokanaler har sine egne grensesnitt, det finnes mange ulike streamingteknologier og til sammen innebærer dette at for folk flest blir internettradio for komplisert sammenlignet med andre enklere underholdningstilbud. Det er også utfordringer med tanke på mobilt bruk. Det gjenstår fremdeles svært mye nettutbygging før du kan beveg deg fritt i brorparten av Norge og ha et stabilt og mobilt bredbåndstilbud. Derimot i storbyene begynner vi å nærme oss noe, selv om stabiliteten fremdeles er langt unna kringkastningskvalitet.

Ser vi et godt stykke frem i tid tror jeg en betydelig andel av radiolyttingen foregår via internett, dersom vi spiller våre kort riktig. Primært sikter jeg da til at vi må sørge for at lytting til radio via internett blir enkelt for alle målgrupper, uavhengig av teknisk forståelse/interesse. Internett åpner samtidig for uendelig mange videreutviklings- og integrasjonsmuligheter for radio. Internettradio kan kobles inn i omtrent hver eneste dubeditt med en stabil nettilgang og vil sånn sett også kunne gjøre radio mer tilgjengelig i mange brukssituasjoner. Det er denne ballansegangen, mellom enkelhet og muligheter, som kanskje blir det aller mest utfordrende for internettradio i årene fremover.

En av truslene for internettradio er kostnader, noen må betale for båndbredden. Det er dog ikke noen stor utfordring i dag, så lenge bare en marginal andel av lyttingen foregår via nettet, men når denne andelen skal mangedobles vil nettoperatørene kreve at noen tar regningen. Det er også en viss fare for at radio kan marginaliseres til å bli en av mange tjenester man kan velge mellom dersom nettet skulle bli den eneste digitale distribusjon av radio. Den siste utfordringen jeg vil nevne er den ubegrensede konkurransen internettradio medfører. I utgangspunktet er det selvsagt en stor fordel, men man skal huske på at det kan gjøre det vanskeligere for norske radiokanaler å konkurrere om lytternes gunst. Er man opptatt av norsk språk og kultur kan det i hvert fall vurderes som en trussel.

Oppsummert
For å oppsummere kort hvorfor DAB og internettradio så langt ikke har utkonkurrert FM i Norge, vil jeg si det slik:
  • DAB har manglet innhold og dekning for at folk skal kjøpe nye radioer.
  • Internettradio har manglet enkelhet og tilgjenglighet for at folk vil bruke det.
Dette kan vi heldigvis gjøre noe med!

Multiplattform
Jeg tror definitivt DAB og Internettradio (samt radio via digital-tv) kan mer enn erstatte FM. Disse tre teknologiene sikrer sammen radioens basisegenskaper, samt videreutvikling av mediekanalen.

I Nordic Web Radio, samarbeidet vi med Gallup i 2004 og utarbeidet rapporten ”Radioens Digitale Fremtid”, her beskrev vi bl.a. følgende fremtidsscenario for radio i Norge:
Dessverre har vi ikke i 2010 oppnådd 25 % digital lytting i Norge. Det har de derimot i England:
Allikevel ser vi at utviklingen går for sakte. Dersom vi tar snittet av utviklingen de siste tre årene og trekker frem mot 2017, blir selv den samlede digitale lytterandelen altfor liten:


Det vi tydelig ser av historien er at vi må gjøre mer for å få fortgang på digitaliseringen, enn hva vi til nå har gjort både i Norge og i Storbritannia. Vi trenger mao en tydelig plan for overgangen, uavhengig av plattform! 

Til slutt noen norske erfaringer
I perioden 1999 til 2005 ledet jeg Nordic Web Radio AS som bl.a. utviklet tjenesten Minradio. På et tidspunkt i denne perioden handlet vi nærmere 70 % av all nettradiolytting i Norge og Sverige. Det var mange utfordringer underveis. Jeg kan nevne noen:
  • Finne enkle nok brukergrensesnitt
  • Sikre streaming stabilitet og skalerbarhet, til overkommelige priser
  • Nettets manglende modenhet i øynene til radiobransjen og lytterne
  • Kostnader knyttet til musikkrettigheter
  • Mangelen på troverdige lyttermålinger
  • Begrenset lydkvalitet
  • Kritisk masse for å kunne realisere nye inntektsmuligheter
Og ikke minst var det en stor utfordring av selskapet ikke var eid av radiobransjen selv.

De fleste av punktene ovenfor er løst eller er betydelige enklere å løse i dag. Samarbeidet som den britiske radiobransjen er i ferd med å lansere i England, ”UK Radio Player”, er et svært godt eksempel på dette. Så gjenstår det å se om bransjen vår klarer å enes om felles, enkle løsninger for norske lytterne. Digitalradio Norge ønsker i hvert fall å bidra til dette.



Internettradio i Storbritannia

Under Radiodager 2010 fikk jeg gleden av å holde en sesjon om internettradio, sammen med Michael Hill. Han er prosjektleder for UK Radio Player i Storbritannia, som siden høsten 2009 har arbeidet mot en felles avspiller for radio på nett. Bak initiativet står BBC og de største kommersielle aktørene Global Radio, GMG Radio, RadioCentre og Absolute Radio. De planlegger betalansering før jul. 

Den britiske spilleren løser mange av de problemene som kjennetegner bruk av internett for radiolytting i dag.

Først og fremst gjør den alle kanaler tilgjengelig i en og samme avspiller, et ”virtuelt radioapparat” om du vil. Det som kjennetegner dette ”apparatet” er at de nettopp forsøker å gjøre radiolytting så enkelt igjen som det alltid har vært i den analoge verden. Dine favorittkanaler, bare et klikk unna. Samtidig har de fokus på å kunne utnytte alle de mulighetene for videreutvikling som ligger i internettplattformen, både med tanke på bredde i innhold, interaktivitet og kommersielle løsninger.

UK Radio Player vil først bli tilgjengelig gjennom din browser på PC/Mac, dernest ser de for seg en videre utvikling hvor samme funksjonalitet kan gjøres tilgjengelig via applikasjoner til mobilen, digital-tv-apparatet eller direkte i internettradioapparater.

Se introduksjonsfilen nedenfor, for å få et bedre innblikk i hva UK Radio Player handler om:



Digitalradio Norge arbeider for digitaliseringen av radiodistribusjonen i Norge og ser på mulighetene for å etablere lignende løsninger på det norske markedet.
Våre naboer i øst ser også lignende muligheter.



søndag 3. oktober 2010

Post stortingsmeldingen, pre FM-slukking...

Denne sommeren og høsten har det vært mye oppmerksomhet rundt digitalradio. Det skyldes en rekke hendelser. Generelt er det et økende fokus på digitalradio i mange land. I Norge har sommerens utvidelse av kanaltilbudet på DAB, ”Ja til radio”-kampanjen og den varslede stortingsmeldingen selvsagt bidratt sterkt. Det naturlige spørsmålet å stille nå er, hva skjer i perioden etter stortingsmeldingen og frem til fm slukkes?

Jeg har også skrevet et innlegg om hvordan denne perioden kan fortone seg for lytterne.

Stortingsmelding om radio, del II
Kulturdepartementet skriver i høst stortingsmeldingen om digital radio. Det blir oppfølgeren til stortingsmeldingen fra 2006, ”Kringkasting i en digital fremtid”. Den slo fast at radio skal digitaliseres, men den sa lite om hvordan og når. Våre forventninger er følgelig at den nye meldingen i større grad skal legge konkrete føringer for når og hvordan overgangen til digital kringkastning for radio skal skje.

For utenom at meldingen bør være tydelig på at det ikke blir nye fm-konsesjoner etter 2017 (med unntak for de minste lokalradioene i de minst befolkede områdene av landet), mener Digitalradio Norge de viktigste punktene meldingen må omhandle er:
-      Krav til dekning
-      Krav til mer innhold
-      Krav til apparattilgang
-      Krav til informasjon
-      Krav til forsvarlig overgang

2011 - 2017 i 10 oppsummerende punkter
Nedenfor har jeg forsøkt å oppsummere de 10 viktigste punktene for bransjen, elektronikkhandelen og politikerne i perioden etter stortingsmeldingen og frem til slukking av FM-båndet i 2017.

1. Informasjon
Det aller viktigste i et teknologiskifte av et slikt omfang det her er snakk om er informasjon til publikum. Alle nordmenn må tydelig informasjon om hvorfor vi digitaliserer radio, hva det innebærer for dem, samt hva og når de selv må foreta seg noe. Dette arbeidet har vi allerede startet, men det må fortsette helt frem til overgangen er et faktum.


2. Aktiviteter i butikk
Elektronikkbransjen må ta sin del av ansvaret og vie radiodigitaliseringen betydelig plass i butikkene og i sin kundedialog. Det forventer vi ikke å bli noe problem ettersom bransjen vil se de økonomiske mulighetene som ligger i å tilby forbrukerne spennende digitale radioalternativer.

3. Konsesjoner for drift av multiplexer
De eventuelle kravene til sammensetning av innhold og innholdsleverandører må klarlegges fra myndighetenes side. Dernest må de utlyse konsesjon(er) for ordinær drift av radionettene i Norge.
 
4. Enighet i bransjen
Radiobransjen, med store og små aktører, må komme til enighet om kapasitetsbehov, slik at utbyggingen blir mest mulig effektiv og driften økonomisk forsvarlig for alle parter.

5. Utbyggingen av nettene
Utbyggingen må gjennomføres. Krever betydelig planlegging, testing og optimalisering.

6. Digitalisering av eksisterende kanaler
Eksisterende FM-kanaler må starte med digitale sendinger, slik at det digitale tilbudet innholder alle analoge kanaler. Evt med unntak for små kanaler, i mindre befolkede området, som ikke har økonomi til digital kringkastning innledningsvis.

7. Nye digitale kanaler
Radiobransjen må ta i bruk den nye digitale kapasiteten og sørge for å gi lytterne et bredt tilbud av nye kanaler. Den digitale merverdien er det viktigste argumentet for at folk vil kjøpe seg nye radioapparater.

8. Flere aktiviteter i butikk og innbytte kampanjer
Mot slutten av perioden må og vil aktivitetsnivået i butikkene økes ytterligere. Jeg tror innbyttekampanjer vil være svært effektivt mot slutten av perioden. Jeg forventer også et massivt salg av adapterløsninger, primært sett til bil, men også til stereoanlegg og lignende hjemmeutstyr.

9. Omdirrigering av lyttere
Radiobransjen har tidligere vist hvordan de kreativt kan lage aktiviteter for å flytte lytterne over på nye frekvenser. Eksempelvis brøt Radio 1 inn i annenhver låt på de gamle frekvensene med informasjon om nye frekvenser, de siste ukene av sin forrige konsesjonsperiode. Slike aktiviteter vil være svært effektive så lenge bransjen enes om at dette er noe alle aktørene skal gjøre samtidig.

10. Gravøl. Feiring og takk til FM.
Til syvende og siste tror jeg på en kjempemarkering av at digitaliseringen er gjennomført. Da må både lyttere og bransjefolk få feire at Norge, som et av de første landene i verden, har digitalisert sitt radiotilbud. I tillegg skal vi tillate oss å takke FM for å ha tjent radioen på en god måte i mange tiår.

Forsvarlig overgang
For sikre at radiobransjen, elektronikkhandelen og myndighetene følger opp sitt ansvar, må det gjennomføres løpende kontroller av utviklingen innenfor alle de kravområdene som jeg nevnte stortingsmeldingen bør omhandle. Det bør komme jevnlige rapporter på utviklingen for eksempel hvert halv år og mot slutten av perioden, enda oftere. Det vil selvsagt være avgjørende at det i verksettes tiltak fra de involverte partene dersom utviklingen på et eller flere områder ikke er tilfredsstillende. 




Et spennende radiomangfold

Jeg har tillatt meg å lage et scenario for hvordan radiotilbudet kan utvikle seg i årene fremover dersom vi får en konkret stortingsmelding i høst, som tydelig viser vei mot en slukking av FM-båndet i 2017.

Dagens urettferdig radiotilbud
Tilbudet av radioinnhold er i dag veldig avhengig av hvor du bor i landet. De store byene har et relativt bredt tilbud, mens i resten av landet er det et svært begrenset utvalg.

Dersom du ikke bor i en av Norges større byer, har du via FM i dag tilgang på mellom 1 og 6 radiokanaler (noen steder kan en frekvens være delt opp i flere lokale radiokanaler som deler på sendetiden, disse er her telt som en kanal). Bor du i Oslo-området, kan du ta inn nærmere 12 - 14 kanaler med litt hell.

Via DAB kan du motta 18 digitale radiokanaler, så sant du ikke bor i en av de 119 kommunene som enda ikke har DAB dekning. En del av disse kanalene sender også analogt, samlet med DAB og FM har du dermed et tilbud på 18 – 20 kanaler, dersom du bor utenfor de største byene. Med DAB og FM i Oslo-området har du et tilbud på totalt 20 – 22 kanaler. Mao, selv med dagens begrensede digitale kanalutvalg har tilbudet allerede blitt mer rettferdig.

Halden anno 2010
Ettersom utgangspunktet er så varierende, avhengig av hvor du bor i landet, har jeg tatt utgangspunkt i min egen hjemby – Halden. I Halden kan vi i dag ta inn 6 norske radiokanaler på FM; P1, P2, P3, P4, Radio Norge og Radio Prime. 


I tillegg har vi DAB-dekning i Halden, det gir oss til sammen tilgang på 19 kanaler (hvorav kun en, Radio Prime, bare finnes på FM).



Hva opplever en haldenser på lufta 2011 - 2014?
Jeg vil gjøre oppmerksom på at det er min egen kreativitet som har fått fritt spillerom nedenfor. Ingen av de ”nye kanalene” jeg har lekt med her har noen rot i virkeligheten. Dvs jeg har ikke basert noen av spådommene på samtaler med de berørte aktørene. Det gjelder også i forhold til eksisterende FM kanaler som jeg har spådd vil starte å sende på DAB.
  
Jeg tror en profesjonell lokal radioaktør vil se mulighetene som ligger i digital kringkastning. Innholdsmessig vil man kunne tilby befolkningen i sitt nedslagsfelt mer innhold og, ikke minst, gjenbruke innhold i flere sammenhenger, mot flere målgrupper. Kommersielt åpner større konsesjonsområder for konkurranse på mer like vilkår med de lokale/regionale avisene. Publikum vil dessuten kunne lytte på sine lokale radiokanaler oftere ettersom dekningen i bil vil bli mer likeverdig mer rikskanalene. Man kan eksempelvis bo i Halden, kjøre bil til jobb i Moss og lytte på sin lokale variant av Radio Prime hele veien.

Med en lokal multiplex for Østfold vil Radio Prime innen 2014 kunne gjøre tilgjengelig sine 4 lokale varianter (Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Moss) for alle i hele fylket. Videre vil de kunne lage nisjekanaler. Jeg har tillatt meg å foreslå ”Prime Live” med direkte hockeysendinger fra Sparta, Stjernen og Comet eller fotballoverføringer fra kampene til Fredrikstad, Sarpsborg og Kvik… Østfold er som kjent et fylke med lange rocketradisjoner, disse bør hedres med ”Prime Rock”. Jeg tror også østfoldingene vil elske en, såkalt ”talkradio”, det er få i landet som er så glade i å preke om alt som rører seg…

Nye riksdekkende aktører
Innen utgangen av 2014 håper jeg de riksdekkende DAB-nettene er bygd til å dekke minst 90 % av befolkningen. På denne nasjonale arenaen tipper jeg vi vil kunne glede oss over kjente radiobrands som Radio Tango, Klem FM, Radio Metro, og The Voice. P4 Bandit vil nok også gjenfødes. Av nyheter i eteren kan vi kanskje glede oss over dansebandmusikk og country fra en norsk versjon av svenske Dansbandskanalen. Jeg tror Radio Nova vil kunne gjøre nasjonal suksess med ”Nova Riks” – en kanal med innhold fra studentradioer i hele Norge. Jærradiogruppen eller andre kan tenkes lage tilsvarende rikskanal med innhold fra gode lokalradioer landet rundt.
Totalt 35 kanaler i løpet av 2014. Alle disse kan få plass i to nett, dersom man benytter DAB +.

Voksende tilbud frem til 2017
2015: ”Frikanalen Radio” ser dagens lys og tilbyr organisasjoner med et budskap å nå ut til hele landet. Svein Larsen har fått tilbake troen på DAB og lanserer også The Beat som en nasjonal Hip Hop og R´n´B kanal. Kristen Riksradio virkeliggjør sin drøm om en nasjonal 24 timers kristenradio med Pesju.

2016: Radio 3 Norge tar som første webradio spranget ut i kringkastningen. Radio Tango tilbyr enda mer alternativ rock gjennom ”Radio Tango II”. Halden Nærradio gjenoppstår som menighetenes fellesradio i Halden. Norsk musikk blir mer enn konsesjonsfyll når NRJ lanserer en full versjon av ”NRJ Norsk”.

2017: Radio Prime feirer 10 år med "Allsang på Grensen" og lanserer ”Prime Allsang”. Quarten dukker opp igjen, denne gangen som festivalradioen ”Q Radio” og følger musikkfestivaler innen- og utenlands. NRK gru-gleder seg over at deres storebror og store forbilde blir å høre i den norske eteren med BBC Radio 1. Vår største innvandrergruppe får et eget tilbud gjennom Sveriges Radio P1. Og for at ikke våre naboer i sør skal blir sure gjør vi også plass til Danmarks Radio P1.


Dette skulle bety at nordmenn flest, ikke bare haldensere, kan la seg glede, irritere, underholde og informere av 46 kanaler i 2017. Fremdeles kan vi få plass til nesten 30 kanaler til, med de frekvensressursene som er tiltenkt digitalradio i Norge, dersom markedet tillater det.

La oss bygge en fremtid for radio – nå!