tirsdag 5. oktober 2010

Hvorfor går det for sakte?

15 år med DAB og Internettradio har ikke medført en digitalisering av radio i Norge eller i andre land. FM er fremdeles den avgjørende distribusjonskanalen, i Norge med anslagsvis rundt 90 % av lyttingen. Hvorfor kjøper ikke folk DAB-radioer og hvorfor bruker de ikke internettradio? Utkonkurrerer de hverandre, i stedet for FM?

Hvilke erfaringer har vi med DAB og internettradio i Norge og i det landet i Europa som har anstrengt seg mest, Storbritannia? Hva kan vi gjøre i Norge for å fart på digitaliseringen?

La meg begynne med en god gammeldags SWOT-analyse av DAB og Internettradio.

DAB

DAB er en kringkastningsplattform som ivaretar radioens basisegenskaper. Det handler om tilgjengelighet overalt i hele landet, også i mobile situasjoner og ikke minst i beredskapssammenhenger. Radioens enkle brukerterskel er like lav, eller lavere, ved DAB som ved dagens analoge løsninger. Kringkastning sikrer også for at vi kan opprettholde et gratis radiotilbud til befolkningen.

Noe som kan hevdes å være en svakhet ved DAB og kringkastning i vår interaktive verden er at det er en enveiskommunikasjon. Her har imidlertid supplerende plattformer løst mye av utfordringen, jeg sikter til mobil og nett. Større utfordringer er det selvsagt at DAB krever nettutbygging, minimum en videreutbygging av det nettet vi allerede har (som i dag dekker 80 % av befolkningen). På den annen side vil en videre drift av FM kreve enda større kostnader over tid, uten at det vil gi befolkningen noe større radiotilbud.

På lik linje med alle nye kringkastningsplattformer man kunne tenke seg å innføre, vil DAB kreve at folk kjøper nye radioapparater. Heldigvis kjøper nordmenn allerede nærmere 800 000 nye radioapparater hvert år. Det viktigste er derfor at folk få tydelig beskjed om hvordan radio vil distribueres i fremtiden og at de får tid nok til å omstille seg. Til slutt er det også et faktum at en ny digital kringkastningsplattform krever et betydelig planleggings-, informasjons- og koordinasjonsarbeid. Bare i vår egen bransjen er vi nødt til å samarbeide på en helt annen måte enn tidligere. I tillegg trenger vi et godt samarbeid med elektronikkbransjen og politikerne.

Den store gevinsten av å gå fra analog til digital kringkastning er at radioen igjen kan videreutvikle seg med mer radio til flere. Mao at radio kan konkurrere om folks tid med de andre mediekanalene på like vilkår. Mer radio betyr både mer innhold, nye tjenester og nye kommersielle muligheter. Dessverre har ikke innholdstilbudet på DAB i Norge til nå vært overbevisende nok til at folk har sett merverdien av digitalradio. Med de fire nye kanalene som ble lansert på DAB-nettet i sommer har vi tatt et steg, men selvsagt må et betydelig større radiotilbud på lufta de neste årene for å overbevise befolkningen om at digitalradio betyr mer radio.

En av de største truslene mot DAB er en eventuell manglende politisk vilje til å gi bransjen de vilkårene/rammebetingelsene man trenger for å kunne løfte en digital kringkastningsplattform i Norge. En utsettelse av beslutningen om når og hvordan man skal digitalisere, vil på sikt øke kostnadene for lytteren, for bransjen og dermed også samfunnet generelt. Samtidig vil radioens konkurranseevne, sammenlignet med øvrige mediekanaler, fortsette å svekkes. 

Manglende tilgang på apparater er også en potensiell trussel for DAB. Folk må selvsagt ha tilgang til å kjøpe seg de radioene man ønsker til alle aktuelle brukssituasjoner. Jeg er ikke veldig bekymret for dette når vi blir tydelige på fremdriften i digitaliseringen. Med etterspørsel kommer tilgangen. Norsk elektronikkhandel vil bugne av radioapparater og adaptere.

Internettradio
Den største fordelen ved internettradio våger jeg å påstå per i dag er den ubegrensede muligheten til å lage kanaler. Alle kan lage sin egen kanal og det koster minimalt frem til du eventuelt begynner å få en del lyttere. Det er videre bare fantasien som setter grenser for mulighetene til å utvikle interaktive og multimediale tilleggstjenester.

Til nå har den største hindringen for at massene skal høre på internettradio vært mangelen på enkelhet/brukervennlighet. Alle radiokanaler har sine egne grensesnitt, det finnes mange ulike streamingteknologier og til sammen innebærer dette at for folk flest blir internettradio for komplisert sammenlignet med andre enklere underholdningstilbud. Det er også utfordringer med tanke på mobilt bruk. Det gjenstår fremdeles svært mye nettutbygging før du kan beveg deg fritt i brorparten av Norge og ha et stabilt og mobilt bredbåndstilbud. Derimot i storbyene begynner vi å nærme oss noe, selv om stabiliteten fremdeles er langt unna kringkastningskvalitet.

Ser vi et godt stykke frem i tid tror jeg en betydelig andel av radiolyttingen foregår via internett, dersom vi spiller våre kort riktig. Primært sikter jeg da til at vi må sørge for at lytting til radio via internett blir enkelt for alle målgrupper, uavhengig av teknisk forståelse/interesse. Internett åpner samtidig for uendelig mange videreutviklings- og integrasjonsmuligheter for radio. Internettradio kan kobles inn i omtrent hver eneste dubeditt med en stabil nettilgang og vil sånn sett også kunne gjøre radio mer tilgjengelig i mange brukssituasjoner. Det er denne ballansegangen, mellom enkelhet og muligheter, som kanskje blir det aller mest utfordrende for internettradio i årene fremover.

En av truslene for internettradio er kostnader, noen må betale for båndbredden. Det er dog ikke noen stor utfordring i dag, så lenge bare en marginal andel av lyttingen foregår via nettet, men når denne andelen skal mangedobles vil nettoperatørene kreve at noen tar regningen. Det er også en viss fare for at radio kan marginaliseres til å bli en av mange tjenester man kan velge mellom dersom nettet skulle bli den eneste digitale distribusjon av radio. Den siste utfordringen jeg vil nevne er den ubegrensede konkurransen internettradio medfører. I utgangspunktet er det selvsagt en stor fordel, men man skal huske på at det kan gjøre det vanskeligere for norske radiokanaler å konkurrere om lytternes gunst. Er man opptatt av norsk språk og kultur kan det i hvert fall vurderes som en trussel.

Oppsummert
For å oppsummere kort hvorfor DAB og internettradio så langt ikke har utkonkurrert FM i Norge, vil jeg si det slik:
  • DAB har manglet innhold og dekning for at folk skal kjøpe nye radioer.
  • Internettradio har manglet enkelhet og tilgjenglighet for at folk vil bruke det.
Dette kan vi heldigvis gjøre noe med!

Multiplattform
Jeg tror definitivt DAB og Internettradio (samt radio via digital-tv) kan mer enn erstatte FM. Disse tre teknologiene sikrer sammen radioens basisegenskaper, samt videreutvikling av mediekanalen.

I Nordic Web Radio, samarbeidet vi med Gallup i 2004 og utarbeidet rapporten ”Radioens Digitale Fremtid”, her beskrev vi bl.a. følgende fremtidsscenario for radio i Norge:
Dessverre har vi ikke i 2010 oppnådd 25 % digital lytting i Norge. Det har de derimot i England:
Allikevel ser vi at utviklingen går for sakte. Dersom vi tar snittet av utviklingen de siste tre årene og trekker frem mot 2017, blir selv den samlede digitale lytterandelen altfor liten:


Det vi tydelig ser av historien er at vi må gjøre mer for å få fortgang på digitaliseringen, enn hva vi til nå har gjort både i Norge og i Storbritannia. Vi trenger mao en tydelig plan for overgangen, uavhengig av plattform! 

Til slutt noen norske erfaringer
I perioden 1999 til 2005 ledet jeg Nordic Web Radio AS som bl.a. utviklet tjenesten Minradio. På et tidspunkt i denne perioden handlet vi nærmere 70 % av all nettradiolytting i Norge og Sverige. Det var mange utfordringer underveis. Jeg kan nevne noen:
  • Finne enkle nok brukergrensesnitt
  • Sikre streaming stabilitet og skalerbarhet, til overkommelige priser
  • Nettets manglende modenhet i øynene til radiobransjen og lytterne
  • Kostnader knyttet til musikkrettigheter
  • Mangelen på troverdige lyttermålinger
  • Begrenset lydkvalitet
  • Kritisk masse for å kunne realisere nye inntektsmuligheter
Og ikke minst var det en stor utfordring av selskapet ikke var eid av radiobransjen selv.

De fleste av punktene ovenfor er løst eller er betydelige enklere å løse i dag. Samarbeidet som den britiske radiobransjen er i ferd med å lansere i England, ”UK Radio Player”, er et svært godt eksempel på dette. Så gjenstår det å se om bransjen vår klarer å enes om felles, enkle løsninger for norske lytterne. Digitalradio Norge ønsker i hvert fall å bidra til dette.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar