torsdag 27. januar 2011

Wake up call!

Internettentusiaster har gjort mange forsøk på å få oss til å tro at internett vil løse alle radioens distribusjonsutfordringer i fremtiden; nettet har plass til alle, nettet vil bli utbygd til alle, også i mobile situasjoner og, ikke minst, nettet vil få ubegrenset kapasitet. Det er mulig de i fremtiden får rett. Denne ukas store mediesak belyser imidlertid svært godt hva ulempen vil være: DET KOSTER!
Telenor har med sitt ønske om å ta ekstra betalt av båndbreddekrevende innholdsleverandører minnet oss om medaljens bakside. Internett blir aldri gratis, selv om vi aldri så gjerne liker å tro det. 
Som innholdprodusenter og distributører kan vi gjerne diskutere oss blå om hvem som skal ta regningen, slik vi altså gjør denne uken og sikkert vil gjøre i lang tid fremover. Dog er det ingen tvil, uansett utfallet av den diskusjonen, regningen havner til slutt hos brukerne. Verken distributører eller innholdsprodusenter har råd til å dekke de kommende kostnadene som den eksplosive nettbruken vil kreve, uten å gjøre noe med prisen til brukerne. 
Jeg vil på ingen måte oppfattes som å være mot utviklingen av gode og båndbreddekrevende nettilbud, men jeg mener det er meningsløs bruk av kostbar båndbredde å sende det samme innholdet samtidig til mange mennesker. Nettet må primært brukes til det som ingen andre distribusjonsformer kan, en til en kommunikasjon. Eller uttrykt på nettspråk, «ondemand tjenester» og «interaktivitet».  
Når flere ønsker å se eller høre det samme innholdet samtidig, er det ingen distribusjonsform som er billigere, enklere, mer stabil og mer tilgjengelig enn kringkasting. 
For radio er kringkastingens egenskaper blitt det som gjør radio til radio. Den skal være gratis, tilgjengelig overalt og enkel i bruk. Men internett er det perfekte supplementet og gir oss et utall av bittesmå nisjekanaler, tilleggsinformasjon og interaktivitet.
Mer om internett og digital kringkasting her