fredag 3. oktober 2014

Brunost er bedre enn smør

Etter mitt forrige innlegg i Bergens Tidene svarte Nyre med at Internett er bedre enn DAB. Vel, jeg kan like gjerne hevde at brunost er bedre enn smør. Det blir ganske uvesentlig, fordi det er ikke et valg om enten eller, men både og. Du kan bruke begge deler og de fyller i utgangspunktet ulike oppgaver.

Nyre tar til ordet for en mer radikal fornying av radiomediet. Han mener at klar og skurre fri lyd, langt flere kanaler og bedre, men fremdeles gratis tilgang over hele landet, ikke er en god nok oppgradering av radioen. Han ser bort fra at 3 av 4 nordmenn lytter til radio hver dag og at de liker radioen så godt at de vier 1,5 timer av livet sitt til radiolytting daglig. Det er ingen i radiobransjen som ønsker å endre radio til det ugjenkjennelige, man ønsker å tilby mer av det folk liker. Mer innhold, større valgfrihet og bedre lytteropplevelser.

Digital radiokringkasting (DAB) og internett utfyller hverandre. Og heldigvis er det ingen grunn til å sette disse opp mot hverandre. Når de nasjonale FM-nettene slukker er det ikke bare en overgang til DAB, men også til internettradio og radio via digital-tv. Alt dette inngår i begrepet ”digitalradio” og sammen sikrer disse teknologiene at folk kan bruke radio slik de ønsker. De fleste velger å bruke kringkasting, fordi det er enkelt, tilgjengelig overalt og helt gratis. Ønsker du derimot et enda større radioutvalg, lytte til en podcast, eller dele, like og kommentere, da kan du bruke nettradio. Men så langt er det dessverre få tegn til at internett vinner terreng blant radiolytterne. Av den daglige radiolyttingen er det 15 % som lytter via internett og 8 % som lytter via digital-tv. Disse tallene har vært stabile i flere år. Til sammenligning har bruken av DAB vokst fra 15 % til 35 % i løpet av de siste to årene. Tar man samtidig høyde for at folks tilgangen på apparater med internett og digital-tv er vesentlig høyere enn tilgangen på DAB-radioapparater pr i dag, viser nordmenn med all tydelighet hvordan de foretrekker å høre på radio.

Nyre mener DABs manglende evne til interaksjon er et problem. Hadde jeg lest hans innlegg for noen år siden, før smarttelefonen ble allemannseie, ville jeg kanskje blitt litt nervøs for at DAB er basert på kringkasting og ikke en interaktiv plattform. Men mobiltelefonen har for lengst vist at den gjør interaktivitet via både TV- og radioapparatet nærmest overflødig, ja selv PC’n blir ofte danket ut av mobiltelefonen. Mobiltelefonen er den dingsen folk primært ønsker å bruke til kommunikasjon og deltagelse. Med den kommer det stadig nye måter å delta i radiosendingene og kommuniser direkte med studioet. Det er en god arbeidsfordeling. Radioapparater og kringkastingsnett skal vare i mange år, mens for mobiltelefoner og mobilnett er det akseptert at man skifter ut og må oppgraderer jevnlig.
Radiobransjens bekymring er at mobilnettene ikke har dekning, kapasitet eller stabilitet til å gi alle tilgang på radiosendingene. Derfor jobber vi for at mottak av kringkastet radio skal være en del av mobilens egenskaper i fremtiden. Det er den kostnadseffektive måten å bringe populært eller viktig innhold til hele landet. Spesielt i kritiske situasjoner.

Så vil jeg oppfordre professor Nyre til å få orden på fakta. Det er ikke skattebetalerne som har betalt for DAB-nettet. Det er Norkring som har investert 1 milliard i utbyggingen. Kringkasterne leier kapasitet i DAB-nettene, akkurat slik de gjør i FM-nettene.

Alle har rett til å komme med spådommer, og med 35 % daglig DAB bruk og 47 % samlet digitalradio bruk allerede i dag, spår jeg en lysende fremtid for alle som er glad i radio.

Dette innlegget ble første gang publisert i Bergens Tidene 27.09.14

Internett kan ikke erstatte DAB

Det er ulike meninger om innføringen av digitalradio, og det skal være meningsmangfold. Lars Nyres kronikk i Bergens Tidende tirsdag 26. august fordrer allikevel noen kommentarer.

La meg først si at Nyre trolig har rett i at radiobransjen er etternølere når det gjelder å skape nye produkter, disruptive produkter, gjennom ny teknologi. Radiobransjen burde funnet opp Spotify og lansert dette som fremtidens musikkradio. På lik linje med de fleste andre tradisjonelle medieaktørene har ikke kringkasterne vært tidlig nok ute eller brukt nok ressurser på å utforske nye tjenester og forretningsmodeller.

Derimot har radiobransjen i flere år jobbet for å modernisere sitt eksisterende produkt og videreutvikle det tilbudet som 3 av 4 nordmenn bruker hver dag. Radio er et stort massemedium som har overlevd mange dødsdommer. Foruten det gode radioinnholdet er det kringkastingens egenskaper som bidrar til dette. Kringkasting sørger for at innholdet er enkelt tilgjengelig overalt, uten kapasitetsbegrensninger og helt gratis for lytterne.

Det største hinderet for å videreutvikle radioproduktet har vært FMs kapasitetsbegrensning. FM-nettet er fullt og kan ikke tilby lytterne flere valgmuligheter. I den stadig økende konkurransen av underholdningstilbud er det et svært dårlig utgangspunkt for radioen. Å digitalisere distribusjonen og øke kapasiteten har derfor vært en avgjørende oppgave slik at også radioens innhold kan breddes.

Dagens internett er bygd for en til en kommunikasjon og fungerer perfekt når brukeren selv vil velge å lese en tekst, se et bilde, høre et lydklipp eller se en video. Det fungerer greit selv når flere velger å oppleve samme lyd- eller videostrøm samtidig, bare så lenge ikke for mange gjør det på en gang. Og så lenge brukerne ikke beveger seg ut av 4G dekningen.

Selv i lille Norge har radioen flere hundretusen samtidige brukere av lyd, hvor av mange brukere er i bevegelse. Internett er ikke egnet for eller i stand til å håndtere dette i dag. Kostnadene ved strømming er også langt høyere enn kringkasting og radiolytterne vil måtte ta regningen. Radioens funksjon som beredskapskanal ville dessuten vært over dersom distribusjonen skulle foregå utelukkende over internett.

Dette er hovedårsakene til at kringkasterne ikke kan basere seg på internett alene. Man må ha en kringkastingsbasert teknologi som ryggrad, og DAB er viktig for bransjen da det ikke finnes egnede alternativer som er like godt utviklet. Norge er ikke alene om å tenke slik, de fleste land vi kan sammenligne oss med går i samme retning. DAB får stadig bedre dekning og flere brukere i Europa.

DAB er ikke utviklet som en konkurrent eller alternativ til internett, men internett er heller ikke et egnet alternativ til kringkasting, dersom man ønsker radio som et levedyktig massemedium i årene fremover. Heldigvis er det ikke et valg om enten eller. Internett byr på en rekke nye muligheter for kringkasterne, som et supplement til digital kringkasting. Både NRK og P4 tilbyr stadig nye tjenester og opplevelser på internett. De burde kanskje gjort enda mer, men det er samtidig en bransje med begrensede ressurser. Historien får vise om radioaktørene skulle latt den tradisjonelle radioen seile i den analoge verden og heller satset på nye musikk- og taletjenester. Vi tror radioen med digital kringkasting vil være en vesentlig del av nordmenns hverdag i mange år.

Allerede nå er lytteroppslutningen på digital radio på 47 prosent hver eneste dag. Folk kjøpte over en halv million DAB-radioer bare i fjor. Brukerundersøkelser i Norge og fra andre land hvor DAB er etablert, viser at DAB lytterne setter stor pris på lyd uten skurr, større valgfrihet og enkelheten. Da får det heller være at radioen ikke har widescreen, touchskjerm og liker-knapp. De radioapparatene finnes forresten også.

Kringkasterne må selvsagt fortelle publikum om teknologiskiftet vi står foran, men man er milevis fra å bruke milliarder av kroner på PR-kampanjer, slik  ingressen i Bergens Tidene lød. Den totale investeringen utbygger gjør i DAB-nettene er ca 1 milliard kroner. Kostnadene til informasjon er knapt en brøkdel av dette. DAB-nettene koster kringkasterne årlig det samme som FM-nettene, men gir publikum inntil 8 ganger så mange kanaler.

Dette innlegget ble første gang publisert i Bergens Tidene 24.09.14

fredag 26. september 2014

Gjennombruddet!

Jeg kvalifiserer nok ikke til å kalles en blogger... Og det er helt greit. Forrige innlegg på disse sidene skrev jeg for omtrent to og et halvt år siden. Kan ikke skylle på annet enn at det har vært litt travelt.

Det har vært en spennende tid for alle som hører på og jobber med radio. Digitalradio har fått sitt store gjennombrudd i Norge!
  • De nasjonale DAB-nettene er bygd ut. Nå dekker NRKs nett 99,5 % av befolkningen og det kommersielle nettet dekker 90,8 %. Selv om myndighetenes krav til dekning er nådd pågår det fremdeles arbeid som vil forbedre dekningen ytterligere. Se dekningskartene.
  • Norge har offisielt fått 22 riksdekkende radiokanaler. Siden forrige blogginnlegg har vi fått 4 helt nye nasjonale kanaler - Radio Rock, NRK P1+, P6 Rock og NRK P13. Se kanaloversikten.
  • I tillegg kan nesten 2 millioner nordmenn nå også glede seg over de første DAB-nettene med lokalradio.
  • I 2013 ble det solgt langt flere DAB radioer enn analoge radioer. Veksten i 2013 var på 140 %. Totalt ble det solgt 511 000 radioer med DAB. Les mer.
  • Snart har vi mer enn 2 millioner DAB radioer i Norge. 
  • Mange butikker tar nå ansvar ovenfor sine kunder og tilbyr ikke lenger analoge radioapparater. Les mer.
  • Ikke bare i Norge. Jeg kjørte i våres fra Halden til Piemonte i Italia med sammenhengenda DAB-dekning hele veien. Eneste unntaket var noen mil i Sverige. Tilgjengelighet og bruken av DAB seg på verdensbasis. 
  • Norge er det landet i verden med størst andel av nybiler som selges med DAB. 2 av 3 biler som rullet ut fra butikk i 2013 hadde DAB installert. Mer om DAB i nye biler.
  • For eldre biler har Medietilsynet dokumentert at det finnes et rikelig utvalg av gode og rimelige løsninger som kan ettermonteres. Mer om ettermontering.
  • Bare de siste 12 månedene har antall DAB-produkter for bil mer enn doblet seg. 
  • 80 % av landets kommuner har et tilbud hvor statsautoriserte verksted tilbyr en oppdatering til digitalradio i bilen, i følge Medietilsynet. 
  • Enkle løsninger for digitalradio i bil selges nå også på Esso - et veldig rimelig alternativt for de som vil gjøre jobben selv.
  • På basis av alt dette kan vi oppsummere med at 4 av 5 slukkekrav er innfridd, selv om myndighetene først bekrefter dette i starten av 2015. Les mer.
  • Da skal også det siste kravet om digital bruk være innfridd. Ved utgangen av andre kvartal var tallet 47 %. Les mer.


Jeg kunne fortsatt en stund til, men kanskje med fare for å antyde at jobben med dette teknologiskiftet er gjort. Det er den ikke. Behovet for forbrukerinformasjon frem mot FM slukking er enorm, men heldigvis er det mange som er med og drar lasset - myndighetene, elektronikkbransjen, bilbranjsen, media og radiobranjsen er sitt ansvar besvisst.

De tre store kringkasterne har etter sommeren foreslått en konkret plan for hvordan FM-slukkingen bør foregå. Forslaget innebærer en regionvis slukking, lignende den man hadde ved overgangen til digital-tv. Landet deles i seks områder og slukkingen foregår fra januar til desember 2017. Hovedmålet er å sikre god informasjon til publikum og tilgang på apparater og montører for digitalradio i bil til alle som skulle være sent ute.

Kringkasternes forslag til sluppeprosess.
Her finner du radiobransjens forslag til slukkeprosess.

Jeg skal ikke love jevnlige innlegg i tiden fremover heller, til det tror jeg det fremdeles blir litt for travelt.

God høstferie og husk at du får mer radio i en digitalradio!