fredag 3. oktober 2014

Brunost er bedre enn smør

Etter mitt forrige innlegg i Bergens Tidene svarte Nyre med at Internett er bedre enn DAB. Vel, jeg kan like gjerne hevde at brunost er bedre enn smør. Det blir ganske uvesentlig, fordi det er ikke et valg om enten eller, men både og. Du kan bruke begge deler og de fyller i utgangspunktet ulike oppgaver.

Nyre tar til ordet for en mer radikal fornying av radiomediet. Han mener at klar og skurre fri lyd, langt flere kanaler og bedre, men fremdeles gratis tilgang over hele landet, ikke er en god nok oppgradering av radioen. Han ser bort fra at 3 av 4 nordmenn lytter til radio hver dag og at de liker radioen så godt at de vier 1,5 timer av livet sitt til radiolytting daglig. Det er ingen i radiobransjen som ønsker å endre radio til det ugjenkjennelige, man ønsker å tilby mer av det folk liker. Mer innhold, større valgfrihet og bedre lytteropplevelser.

Digital radiokringkasting (DAB) og internett utfyller hverandre. Og heldigvis er det ingen grunn til å sette disse opp mot hverandre. Når de nasjonale FM-nettene slukker er det ikke bare en overgang til DAB, men også til internettradio og radio via digital-tv. Alt dette inngår i begrepet ”digitalradio” og sammen sikrer disse teknologiene at folk kan bruke radio slik de ønsker. De fleste velger å bruke kringkasting, fordi det er enkelt, tilgjengelig overalt og helt gratis. Ønsker du derimot et enda større radioutvalg, lytte til en podcast, eller dele, like og kommentere, da kan du bruke nettradio. Men så langt er det dessverre få tegn til at internett vinner terreng blant radiolytterne. Av den daglige radiolyttingen er det 15 % som lytter via internett og 8 % som lytter via digital-tv. Disse tallene har vært stabile i flere år. Til sammenligning har bruken av DAB vokst fra 15 % til 35 % i løpet av de siste to årene. Tar man samtidig høyde for at folks tilgangen på apparater med internett og digital-tv er vesentlig høyere enn tilgangen på DAB-radioapparater pr i dag, viser nordmenn med all tydelighet hvordan de foretrekker å høre på radio.

Nyre mener DABs manglende evne til interaksjon er et problem. Hadde jeg lest hans innlegg for noen år siden, før smarttelefonen ble allemannseie, ville jeg kanskje blitt litt nervøs for at DAB er basert på kringkasting og ikke en interaktiv plattform. Men mobiltelefonen har for lengst vist at den gjør interaktivitet via både TV- og radioapparatet nærmest overflødig, ja selv PC’n blir ofte danket ut av mobiltelefonen. Mobiltelefonen er den dingsen folk primært ønsker å bruke til kommunikasjon og deltagelse. Med den kommer det stadig nye måter å delta i radiosendingene og kommuniser direkte med studioet. Det er en god arbeidsfordeling. Radioapparater og kringkastingsnett skal vare i mange år, mens for mobiltelefoner og mobilnett er det akseptert at man skifter ut og må oppgraderer jevnlig.
Radiobransjens bekymring er at mobilnettene ikke har dekning, kapasitet eller stabilitet til å gi alle tilgang på radiosendingene. Derfor jobber vi for at mottak av kringkastet radio skal være en del av mobilens egenskaper i fremtiden. Det er den kostnadseffektive måten å bringe populært eller viktig innhold til hele landet. Spesielt i kritiske situasjoner.

Så vil jeg oppfordre professor Nyre til å få orden på fakta. Det er ikke skattebetalerne som har betalt for DAB-nettet. Det er Norkring som har investert 1 milliard i utbyggingen. Kringkasterne leier kapasitet i DAB-nettene, akkurat slik de gjør i FM-nettene.

Alle har rett til å komme med spådommer, og med 35 % daglig DAB bruk og 47 % samlet digitalradio bruk allerede i dag, spår jeg en lysende fremtid for alle som er glad i radio.

Dette innlegget ble første gang publisert i Bergens Tidene 27.09.14

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar