tirsdag 4. august 2015

Hvorfor fornyes radioen?

Radio engasjerer bortimot 3 av 4 nordmenn på lufta hver dag, men også i avisspaltene når noe ved det tradisjonsrike mediet endres. Være seg om det gjelder en kjent og kjær programpost eller selve radioapparatet. Slik var det ved innføringen av FM og slik er det nå ved overgangen til DAB. Et av spørsmålene som ofte stilles er hvorfor må vi stenge FM-nettene i Norge.

Bakgrunnen for teknologiskiftet er at radioen ikke kan stå på stedet hvil mens andre medier utvikler seg i økende tempo. Digitaliseringen av TV og avis, fremveksten av sosiale medier, musikk- og videotjenester endrer måten vi bruker medier på. Radioen kan velge å bli en dinosaur i medieverden, eller alternativt tilpasse seg våre nye vaner.

Tryvannstårnet i Oslo. Bilde: NRK
Kringkasting danner grunnlaget for radioens unike egenskaper og sørger for at innholdet er gratis og enkelt tilgjengelig for hele landet - innhold som kan brukes helt ubegrenset av alle samtidig. Digital kringkasting, DAB, gir forutsetninger for et historisk løft av nordmenns radiotilbud samtidig som disse grunnfordelene ivaretas. DAB forsyner landet med inntil 40 nasjonale radiokanaler for samme pris som 5 kanaler koster på FM, og myndighetene bekreftet i år at radiodekningen for DAB totalt sett er bedre enn den er for FM.

En overgang til DAB i Norge forutsetter imidlertid at den riksdekkende distribusjonen på FM avsluttes. Det skyldes først og fremst at radiosendinger i vårt langstrakte land er kostbart – økonomien i norsk radiobransje tillater ikke å kunne opprettholde to ulike landsdekkende distribusjonsnett over mange år.

I 2011 vedtok Norge som første land en helt konkret plan for overgang til digital kringkasting, derfor blir vi også først til å slukke FM (region for region gjennom 2017). Det er ikke riktig at Norge er alene om å gå inn for digital kringkasting, men vi ligger i tet fordi vi som nasjon er tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi. På worlddab.org ligger oversikten over alle land i hele verden som er i gang med eller planlegger for DAB – per i dag mer enn 50 land.

En annen bekymring som fremmes til tider er hva som skjer med alle de gamle radioapparatene. TNS Gallup kartlegger kontinuerlig antall radioer i norske husstander. Tallet er drøyt 9 millioner, av disse er allerede godt over 2 millioner med DAB. En rekke FM-radioer kan brukes videre med et DAB-adapter, typisk bilradioer og hifi-anlegg. Radioer som byttes ut kan og bør leveres til gjenvinnig. I Norge brukes omtrent 93 % av materialet på nytt. Radio via internett eller digital-tv vil dessuten være et godt alternativ for mange.

En kortversjon av denne kommentaren ble publisert i VG 4. august 2015.

tirsdag 14. juli 2015

DAB i Sverige, hva skjedde egentlig?

Aktører, som av ulike grunner er i mot radioens teknologiskifte i Norge, forsøker å benytte svenskenes foreløpige nei til DAB, som et bevis for at Norge er alene og går i motsatt retning av alle andre. Fakta er at det er Sveriges beslutning som er spesiell. Den er stikk i strid med den europeiske kringkastingsunionens (EBU) anbefalinger og går på tvers av utviklingstrenden i Europa hvor mange land, med noe ulike tilnærminger, er i ferd med å digitalisere radiosendingene. Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark, Belgia, Sveits, Italia og Polen er blant landene som satser på DAB som fremtidens hoveddistribusjonsplattform for radio.

Den forrige regjeringen i Sverige, la opp til en overgang fra FM til DAB i 2022. I fjor høst  ble det lagt frem en plan utarbeidet mellom radiobransjen og andre berørte parter på oppdrag av staten. Denne la opp til at teknologiskiftet skulle gjennomføres basert på tilsvarende kriterier som de vi har i Norge.

Langt mindre idyllisk for svenske radiolyttere og svensk radiobransje. Sverige blir hengende enda lengre etter sine skandinaviske naboer i digitaliseringen av radio etter regjeringens feige beslutning før sommeren (foto: Norden.org).

Planen satte fart på aktører som ikke ønsker at frekvensressursene skal brukes til DAB, men heller til andre kommersielle formål. Med seg fikk de også enkelte IKT-forkjempere som mener alt kan og bør løses via internett. Det resulterte i en debatt sterkt preget av faktafeil og udokumenterte påstander om DAB og kringkasting, samt en ensrettet rapport fra den svenske riksrevisjonen, fri for radiofaglige vurderinger. Dette har skapt nok usikkerhet rundt teknologiskiftet til at den nåværende svenske regjeringen pr i dag ikke tør å gå videre med den omforente planen. Mindretallsregjeringen ønsker i stedet å se resultatene av overgangen i Norge i 2017 før de tar nye steg for å digitalisere radioen.

Overgangen fra analog til digital radio handler først og fremst om å fornye radiomediet, slik at radio overlever i jungelen av konkurrerende digitale medietilbud. For å gjøre det må man ha digital kringkasting i kombinasjon med nettradio. Kringkasting er ryggmargen for radio og sikrer at alle kan høre sendingene overalt, gratis og enkelt. Slik sett deler FM og DAB de samme egenskapene. Den største forskjellen ligger i at DAB gir langt flere kanaler til hele landet. NRK P1 har vært alene om å dekke 99,5 prosent av befolkingen via FM. Når FM opphører vil like mange kunne høre alle NRKs kanaler via DAB. Radio Norge har vært den eneste kommersielle kanalen med 90 prosent befolkningsdekning på FM, via DAB har allerede 9 privateide radiokanaler tilsvarende dekning.

Selv om DAB-nettene for nesten alle nordmenn innebærer både bedre dekning og langt flere kanaler er ikke prosessen helt ferdig. Som for FM-nettene jobbes det kontinuerlig med justeringer. I tiden fremover og særlig frem mot FM-slukking vil det bli foretatt justeringer og utbedringer av dekningen. I særdeleshet gjelder dette tunneler. Innen 2017 vil alle tunneler få DAB-dekning der man i dag kan lytte til FM. Kanalmangfoldet vil også fortsette å vokse i årene fremover.

God radiosommer!


En kortversjon av denne kommentaren ble publisert i VG 13. juli 2015.

onsdag 7. januar 2015

Digitalisering gir radio et langt liv

Overgangen fra FM til digitalradio har i mange år skjedd i åpenhet. Norge er slett ikke alene om å gjøre en overgang. 

I motsetning til hva Per Morten Hoff skriver i sin kronikk, er Norge er ett av mange land som nå oppgraderer og moderniserer radiodistribusjonen. Å gå fra analog til digital radio sikrer at nordmenn også i fremtiden får et godt radiotilbud og at radiomediet ikke taper kampen mot andre digitale medier.
Flere land i Europa, Asia og Oseania går i samme retning som oss. Sverige og Sveits har kunngjort 2022 som et slukketidspunkt for FM-nettet, Nederland ønsker slukking i 2023. Danmark har satt slukketidspunkt i 2019. Storbritannina følger i likhet med Norge en regjeringsbestemt overgangsplan med lignende slukkekrav som i den norske. I Tyskland pågår et vesentlig arbeid med bilindustrien – allerede nå har alle tyske bilprodusenter DAB i bil.

DN 7. januar 2015
Helt fra man begynte omleggingen til digital radio har det vært åpenhet rundt prosessen. Norske myndigheter og norsk radiobransje trengte på et tidspunkt en bindende overgangsplan for å sikre at forbrukerne fikk en trygg og tydelig tidsplan å forholde seg til. Forbrukermyndighetene var særlig tydelig på at forbrukerne trengte et slukketidspunkt, da de leverte sitt høringssvar til Stortingsmeldingen i 2009.

Investeringene knyttet til utbyggingen av de nye nasjonale DAB-nettene bæres av utbygger. Den samlede kostnaden, som er på om lag 1 milliard kroner, belastes kringkasterne gjennom en leieavtale av samme størrelsesorden som leiekostnadene knyttet til FM-nettene. DAB-nettene gir lytterne inntil åtte ganger så mange radiokanaler for de samme distribusjonskostnadene som man har hatt på FM. Kringkasterne forestår selv utgifter til dobbeltdistribusjon i overgangsfasen. De kommersielle kanalene bærer sin egen del av disse og NRKs lisens er i svært liten grad berørt av de midlertidige dobbeltkostnadene.

Forbrukerne i Norge må rett nok investere i nye radioapparater for å fortsette radiolytting via et radioapparat når nasjonale FM–nett slukkes – denne utskiftningen er godt i gang. 53 prosent av norske husstander har allerede minst en DAB-radio jfr. Digitalradioundersøkelsen fra TNS Gallup. Samme undersøkelse viser at det er inntil 8,5 millioner FM-radioer i jevnlig bruk som kan bli satt til side når de nasjonale FM-sendingene skrus av. Omtrent halvparten av disse kan benyttes videre med en adapter. I følge Elektronikkbransjen har nordmenn i mange år kjøpt rundt 800.000 radioapparater pr år, forskjellen nå er at man kjøper radioer som også har DAB og ikke bare FM.

I motsetning til analog radiodistribusjon kan lytterne selv velge hvilken av de digitale plattformene de vil bruke. Derfor fanger Digitalradioundersøkelsen opp all digitallytting  - lytting via DAB, digital-TV og internett. Fordi Stortingsmeldingen stiller krav om 50 prosent digital bruk før kringkasterne kan slukke sine FM-sendinger, er alle plattformer som skal erstatte denne lyttingen relevant. Ved utgangen av november brukte 52 prosent av radiolytterne minst én digital plattform. Ikke-akkumulert pr. plattform brukte 35 prosent DAB, 17 prosent internett og 12 prosent digital-tv. 48 prosent brukte bare FM.

Både norske og europeiske kringkasterne velger nå DAB+ som ryggrad for fremtidens radiodistribusjon. Teknologien er godt utprøvd og er i dag den best fungerende digitale kringkastingsteknologien og den eneste som har et verdensomspennende bredt utvalg på apparatsiden i alle prisklasser. Den er stabil, har stor kapasitet, sørger for bedre mottak langs veien og styrker sikkerheten i tunneler. Den gir plass til flere kanaler og tilleggsdata som tekst og bilder. Dessuten er den godt egnet i et land med mye fjell og spredt befolkning.  Dette fremkommer også i den utredning som nå er gjort av svenske myndigheter. Utredningen må ikke forveksles med uttalelsene fra Public Service-rådet, som ikke er tilknyttet kringkastere eller myndigheter.

Overgangen fra AM til FM ble også ansett som unødvendig av enkelte i sin tid, men ingen betviler i dag den nytten forbrukerne fikk av teknologien. I dag er brukervanene enda mer komplekse enn den gang – den som ikke henger med på teknologiske fremskritt blir akterutseilt.  Overgangen til digital radio gjøres for å sikre Ola Nordmann et godt og gratis radiotilbud, også i årene fremover.

Første gang publisert i DN 7. januar 2015