onsdag 7. januar 2015

Digitalisering gir radio et langt liv

Overgangen fra FM til digitalradio har i mange år skjedd i åpenhet. Norge er slett ikke alene om å gjøre en overgang. 

I motsetning til hva Per Morten Hoff skriver i sin kronikk, er Norge er ett av mange land som nå oppgraderer og moderniserer radiodistribusjonen. Å gå fra analog til digital radio sikrer at nordmenn også i fremtiden får et godt radiotilbud og at radiomediet ikke taper kampen mot andre digitale medier.
Flere land i Europa, Asia og Oseania går i samme retning som oss. Sverige og Sveits har kunngjort 2022 som et slukketidspunkt for FM-nettet, Nederland ønsker slukking i 2023. Danmark har satt slukketidspunkt i 2019. Storbritannina følger i likhet med Norge en regjeringsbestemt overgangsplan med lignende slukkekrav som i den norske. I Tyskland pågår et vesentlig arbeid med bilindustrien – allerede nå har alle tyske bilprodusenter DAB i bil.

DN 7. januar 2015
Helt fra man begynte omleggingen til digital radio har det vært åpenhet rundt prosessen. Norske myndigheter og norsk radiobransje trengte på et tidspunkt en bindende overgangsplan for å sikre at forbrukerne fikk en trygg og tydelig tidsplan å forholde seg til. Forbrukermyndighetene var særlig tydelig på at forbrukerne trengte et slukketidspunkt, da de leverte sitt høringssvar til Stortingsmeldingen i 2009.

Investeringene knyttet til utbyggingen av de nye nasjonale DAB-nettene bæres av utbygger. Den samlede kostnaden, som er på om lag 1 milliard kroner, belastes kringkasterne gjennom en leieavtale av samme størrelsesorden som leiekostnadene knyttet til FM-nettene. DAB-nettene gir lytterne inntil åtte ganger så mange radiokanaler for de samme distribusjonskostnadene som man har hatt på FM. Kringkasterne forestår selv utgifter til dobbeltdistribusjon i overgangsfasen. De kommersielle kanalene bærer sin egen del av disse og NRKs lisens er i svært liten grad berørt av de midlertidige dobbeltkostnadene.

Forbrukerne i Norge må rett nok investere i nye radioapparater for å fortsette radiolytting via et radioapparat når nasjonale FM–nett slukkes – denne utskiftningen er godt i gang. 53 prosent av norske husstander har allerede minst en DAB-radio jfr. Digitalradioundersøkelsen fra TNS Gallup. Samme undersøkelse viser at det er inntil 8,5 millioner FM-radioer i jevnlig bruk som kan bli satt til side når de nasjonale FM-sendingene skrus av. Omtrent halvparten av disse kan benyttes videre med en adapter. I følge Elektronikkbransjen har nordmenn i mange år kjøpt rundt 800.000 radioapparater pr år, forskjellen nå er at man kjøper radioer som også har DAB og ikke bare FM.

I motsetning til analog radiodistribusjon kan lytterne selv velge hvilken av de digitale plattformene de vil bruke. Derfor fanger Digitalradioundersøkelsen opp all digitallytting  - lytting via DAB, digital-TV og internett. Fordi Stortingsmeldingen stiller krav om 50 prosent digital bruk før kringkasterne kan slukke sine FM-sendinger, er alle plattformer som skal erstatte denne lyttingen relevant. Ved utgangen av november brukte 52 prosent av radiolytterne minst én digital plattform. Ikke-akkumulert pr. plattform brukte 35 prosent DAB, 17 prosent internett og 12 prosent digital-tv. 48 prosent brukte bare FM.

Både norske og europeiske kringkasterne velger nå DAB+ som ryggrad for fremtidens radiodistribusjon. Teknologien er godt utprøvd og er i dag den best fungerende digitale kringkastingsteknologien og den eneste som har et verdensomspennende bredt utvalg på apparatsiden i alle prisklasser. Den er stabil, har stor kapasitet, sørger for bedre mottak langs veien og styrker sikkerheten i tunneler. Den gir plass til flere kanaler og tilleggsdata som tekst og bilder. Dessuten er den godt egnet i et land med mye fjell og spredt befolkning.  Dette fremkommer også i den utredning som nå er gjort av svenske myndigheter. Utredningen må ikke forveksles med uttalelsene fra Public Service-rådet, som ikke er tilknyttet kringkastere eller myndigheter.

Overgangen fra AM til FM ble også ansett som unødvendig av enkelte i sin tid, men ingen betviler i dag den nytten forbrukerne fikk av teknologien. I dag er brukervanene enda mer komplekse enn den gang – den som ikke henger med på teknologiske fremskritt blir akterutseilt.  Overgangen til digital radio gjøres for å sikre Ola Nordmann et godt og gratis radiotilbud, også i årene fremover.

Første gang publisert i DN 7. januar 2015